Taket i spiret på Fiskum kirke ble satt opp under andre verdenskrig og det er bare gjort mindre vedlikehold på det siden den gang. Nå er det blitt så dårlig at de gamle trestavene smuldrer opp og faller ned på kirkegjengerne.

- Det har ikke skjedd noen alvorlige hendelser til nå og det er neppe farlig å få disse bitene i hodet, men det er garantert ubehagelig, sier kirkeverge Arne Solberg.

Han har nå bedt om å få inn anbud på jobben med å skifte ut hele taket og veggene i selve spiret – alt laget av malmfuru (sentvoksende) som er impregnert med tjære. Han håper å kunne få gjort jobben for rundt 800.000 kroner. Uansett pris og metode blir det en spektakulær jobb for folk uten høydeskrekk.

Selv om takstavene er i ferd med å smuldre bort og faller ned er selve undertaket fortsatt tett. Men det frykter kirkevergen bare er midlertidig. Etter hvert som rusten angriper spiker og fester, er det stor fare for lekkasjer, og da snakker vi om virkelig store kostnader for å rette opp skadene.




Mursteinskirke
Selv om det ikke ser slik ut i dag, er Fiskum kirke egentlig en mursteinskirke. Den ble bygget på midten av 1800-tallet og ble første gang vigslet i 1966. Den brant så ned og ble bygget opp igjen for å bli vigslet på nytt i 1903. Kirken brant på nytt ned nyttårsaften i 1939, og ble bygget opp igjen under krigen. Det var da den ble pusset med mur til dagens utseende. Siden er det gjort lite med kirken.

På grunn av den tyske okkupasjonen ble aldri kirken ferdigstilt før freden kom i 1945, da den ble vigslet på nytt. Bakgrunnen for dette skal være at folk på Fiskum ikke ville ha tyskervenlige prester i sitt gudshus.

- Det er to måter å bytte ut stavene i dette spiret på. Den ene er å bygge et stort stillase for å komme til – den andre er å bruke klatrere med tau til å gjøre jobben. Vi vet ikke hva det blir, men skal det bygges stillase, vil vi male hele spiret samtidig, sier Arne Solberg.

Han er sørgelig klar over at kirken trenger en grundig overhaling, og har satt av penger til nytt spir og kitting og maling av vinduer i første omgang. Også taket på kirkestua må byttes, men det har han foreløpig ikke penger til. Kjølerommet som ligger i forbindelse med kirkestua, må også pusses opp.



Det er en stor jobb å bytte ut stavene i dette spiret på Fiskum kirke. Kirkevergen håper at det ikke koster mer enn 800.000 – alt inklusive.


Politisk diskusjon
Det er kommunene som ansvar for vedlikehold av kirkebyggene selv om de har vært i statens eie i alle år. Flere ordførere, blant annet Øvre Eikers Ann Sire Fjerdingstad, har tatt til orde for at staten må ta en større del av regningen.

Det har Arne Solberg stor forståelse for. – Opplysningsvesenets fond, som er satt til å forvalte kirkens verdier, har penger på bok så det holder. Men kanskje verre er det at de forvalter fondets eiendommer med blant annet festeavgifter som de tøffeste eiendomsspekulanter, sier han.

Formålsparagrafen til fondet lyder slik: Opplysningsvesenets fond skal gjennom profesjonell finans- og eiendomsforvaltning skape verdier til fordel for Den norske kirke.

Det gjør de rimelig bra og i 2010 (siste offentlige tall) hadde fondet en portefølje på 1,692 milliarder kroner og et overskudd på 111 millioner kroner. Som fond er de ikke pålagt årlig rapportering til Brønnøysund som andre selskaper, og tallene er derfor hentet fra fondets hjemmeside – som altså ikke er veldig godt oppdatert.

- Det er politikerne på stortinget som må ta styringen her. Jeg forstår nemlig frustrasjonen til våre lokale politikere. For mens de må spare og spinke på budsjettene sine, må de betale for vedlikehold av kirken. I tillegg må de betale dyrt i festeavgift til fondet slik tilfellet er med blant annet Eikertun, sier Arne Solberg.

Han mener dette burde bli et tema i den kommende valgkampen, ettersom det dreier seg om meget store summer – både for statens fond og ikke minst for kommunene som må bruke trange kommunebudsjetter til å vedlikeholde kirkebygg og det som hører med her.



Som vi kan se av dette bildet smuldrer stavene opp og stadig større biter faller ned.

Les kommentaren fra Opplysningsvesenets fond i form av et leserinnlegg til redaksjonen HER