- Jeg liker arbeidet på saga bedre enn å holde på i skauen. Jeg har lært å kjøre tømmer med hest og er vel blant de få som i våre dager har vært med på dette som næring. Seinere ble det utstyr som kvistemaskin og lassbærer, før jeg begynte med Kara sirkelsag i 1995. Da drev jeg samtidig som skogsentreprenør i en del år, og kunne arbeide på saga i den tida på året det var lite aktuelt med skogsdrift, sier Ole Kolkind.

- Saga er bygd ut litt etter litt. Det ser jeg som en stor fordel. Tida i skauen betydde et jevnt jag for å få inn penger. Det var moms den ene måneden, skattetrekk for ansatte og folketrygd den neste. Med å bygge ut gradvis har jeg unngått lån, forteller Ole Kolkind.

Ved Sagbladets besøk første dag i juli er det nokså rolig på saga. En leveranse av kledning, med smale underliggere i 70 mm og 120 mm overliggere, er høvlet ferdig dagen før.

Sagtomta ligger nedenfor tunet og noe av eplehagen. Det er ei ryddig tomt, med saghus og tømmerinntak i midten. Lager, verksted og høvleribygning er plassert rundt, med god plass for traktor og lassbærer til framkjøring av tømmer og ferdige materialer.

- Det var mye sprenging her for å få ei flat tomt, sier Ole, men til gjengjeld er det en grunn som tåler å kjøres på.

Fra tomta ser vi ned mot Fiskumvannet og videre nordover i Øvre Eiker kommune. Sammen med vannet Eikeren gir det et godt lokalklima, der fruktdyrking, særlig med epler, har gode vilkår. De siste åra har det vært satsing på dette, og kommunen leverer nå like mye epler som kommunen Lier.

Få aktive sagbruk
- Det er jevn interesse fra skogeiere i distriktet for å skjære deler av eget tømmer til materialer for vedlikehold på gården. Så langt jeg vet, er jeg den eneste som nå har sagbruk med denne muligheten i Eiker-bygdene. Andre har bra sager stående, men bruker dem ikke. Det er vanskelig å si hva grunnen er til at de ikke er i gang, sier Ole Kolkind.

Årlig skjærer Kolkind Sag om lag 800 kubikkmeter tømmer. Omtrent halvparten av dette er leieskur. Resten er kjøp av tømmer og salg til privatkunder. Hans egen skog er på 1.500 dekar, men gir lite tømmer til saga.

- Jeg kjøper en del småpartier som ikke er store nok til vanlige leveranser i tømmeromsetningen. Både skogeierne og jeg syns det er for galt om det skulle bli ved av dette tømmeret. Enkelte ganger kjøper jeg også tømmerpartier av Viken Skog, sier han.

Mest gran
Ved Sagbladets besøk ligger det igjen noen skikkelig store stokker av eik og furu til skur, men det er mest gran som skjæres på saga. Salget av materialer er mye som to-toms plank, en del kledning, lekter og villmarkspanel.

- 2x8 toms plank er det alltid etterspørsel etter. Jeg legger opp til å ha et visst lager, og da er 2 toms plank også et greit utgangspunkt for å skjære ut mindre dimensjoner. Høvelen bruker jeg til justering, det er en nødt til for å få dagens tømrere til å bruke materialene. På leieskur derimot, går alt videre som rå trelast. Jeg har noe stål til å profilhøvle også, men driver lite med det, forklarer han.

Du kan lese hele artikkelen fra Sagbladet HER



Lassbæreren er bra til å flytte tømmer, legge stokker til rette på bandsaga og laste opp på inntaket. Inntaket på sirkelsaga har litt fall inn mot sagbenken. Stor traktor med pallegafler er godt egnet til å flytte trelastpakker fra saga og til tørkeplass ute, den nye tørka, eller videre til høvel.




Kort tømmer lar seg ofte utnytte, mener Ole Kolkind. Boks kan for eksempel bli deler til benker.