I dag la rådmannen fram sitt budsjettforslag for neste år. Det er lite hyggelig lesning for dem som har ventet i flere år på en utbygging av skolene i Vestfossen. For nok en gang er denne utbyggingen utsatt og nå sår rådmannen tvil om at den i det hele tatt er nødvendig.

På en presentasjon av budsjettforslaget i dag ble det nemlig klart at nye prognoser for befolkningsveksten i Øvre Eiker, tilsier at listen over skoleutbygginger kanskje må revurderes. Hokksund Barneskole ser ut til å få større behov for en utbygging enn Vestfossen, skal vi tro rådmannen og hennes kollegaer på økonomiavdelingen rett.

Lite til politikk
Neste års budsjettforslag er heller ikke veldig spennende lesning for politikerne som skal vedta dette i desember. Her er det nemlig ikke mye penger å drive politikk for, til tross for at den totale rammen er på hele 1,3 milliarder kroner.

Budsjettet er nemlig gjort opp med null i overskudd og null kroner til avsetninger på fond. Det betyr at det må kuttes dersom politikerne ønsker å prioritere egne saker. Et «lyspunkt» i den forbindelse, er at det kommunen sparer på å legge ned egen legevakt, slik det ble vedtatt i tirsdagens kommunestyre, og dette er ikke tatt med i budsjettet.

Må spare på alt
Det er altså et meget stramt budsjett rådmannen nå legger opp til. Men samtidig er det en lang rekke usikkerhetsmomenter både på inntekts- og utgiftssiden.

Øvre Eiker har til sammen 27 samarbeidsprosjekter med Nedre Eiker og de omkringliggende kommunene. Med Nedre Eiker på vei inn i Stor-Drammen, vil det skje store endringer, og rådmannen må nå legge en «kabal» for hvordan oppgaver som lønn, IKT, renovasjon og en rekke andre støttefunksjoner skal løses.

Det jobbes også med å overdra kommunale bygg til Eiker Eiendomsutvikling, men dette avhenger av skattefritak. EEU jobber på sin side med å selge unna en del næringsbygg, men dette påvirker ikke gjeldsgraden til kommunen direkte.

Salg av Øvre Eiker Energi er også et stort usikkerhetsmoment og her er det den rekke momenter som må avklares. Det er tidligere sagt at kommunen kan komme i en situasjon der de selger unna inntekstgrunnlaget for fremtiden, samtidig som de får store kostnader med utbedring av dammer og anlegg.

Dårligere økonomi
Statsbudsjettet styrer inntektene til kommunene og her kommer Øvre Eiker dårligere ut enn de hadde håpet. Økningen i kommunens frie inntekter, det vil si skatteinntekter og rammetilskudd, er beregnet å bli 2,2 prosent. Men når det er en forventet lønns- og prisvekst på hele 2,6 prosent, betyr det en reell nedgang i forhold til årets budsjett.

I 2016 hadde Øvre Eiker en fri inntekt pr. innbygger som var 3. dårligst i landet.

Dette gjør at alle etater er pålagt å spare og det kommer til å merkes. Utenom enkelte konkrete sparetiltak, er de pålagt å redusere sine kostnader med 0,7 prosent. For enkelte kan dette virke usannsynlig - spesielt barnevernet - som i dag styrer mot et solid overforbruk.

- Vi legger om måten å jobbe på i en rekke sektorer og skal ha en mer sammenhengende tjeneste. Det gjelder i oppvekst og det gjelder på byggesak. I tillegg skal vi tenke nytt på en rekke områder, sier rådmannen.

Vokser - men ikke nok
Øvre Eiker har stor tilflytting og folketallet vokser. Bare til nå i år har vi blitt 300 flere innbyggere. Men det koster og barnehager og skoler må dimensjoneres tilsvarende. Men veksten er ikke stor nok til å utløse statlige veksttilskudd som krever en gjennomsnittlig vekst de tre siste årene på 1,4 prosent.

Oppgradering av bygg og nye skolebygg kan ikke lånefinansieres, skriver rådmannen i sitt budsjettforslag. Det betyr i klartekst at skoleutbyggingen i Vestfossen i beste fall utsettes på ubestemt tid og kanskje skrotes helt.

Men det er også andre bygg som trenger vedlikehold og det blir kanskje som å vifte med en rød klut når rådhuset får penger til utbedringer av arbeidsmiljøet her.

Totalt er det satt av 134 mill. kroner til investeringer, men her er 14 av disse utlån til startlån. Det er en dobling av utlånsrammen fra i år og skal gjøre at flere blir i stand til å kjøpe egen bolig i stedet for å leie. Dette er en sak blant annet Arbeiderpartiet har kjempet for.

Mer å betale
Kommunale gebyrer engasjerer alltid befolkningen selv om det sjeldent er noe debatt om disse i politiske kretser (les kommunestyret). I år er det moderate økninger og gjennomsnittet ligger på 2,6 prosent - som er forventet pris- og lønnsvekst - såkalt deflator.

Men i den lange listen av gebyrer er det både positive og negative nyheter. For det første blir barnehagesatsene justert opp med et snitt på 6,6 prosent på grunn av nye maksimalsatser fra sentrale myndigheter.

Vann og avløp får ingen økning og renovasjon vil kun øke med 1,1 prosent. Til gjengjeld kuttes den ukentlige hentingen i sommerhalvåret og rådmannen legger seg dermed på linje med kommuner som Modum. At det kan bli et luktproblem, er hun ikke enig i.

Renovasjonsselskapet har også tatt inn litt for mye i gebyr de siste årene og det står nå mellom fem og seks millioner på et fond her. Dette er penger som vi nå skal få tilbake, da det skjer en omlegging til felles gebyr for alle kommunene i det interkommunale selskapet.

Rådmannen har også innført en rekke nye gebyrer - spesielt innen bygg-seksjonen. Det er også her vi finner de største prosentvise økningene. En privat byggesak for en bolig inntil 200 kvm. øker fra 40.000 til 50.000 kroner - altså med 25 prosent.

Skal du få behandlet plassering av en garasje eller en fritidsbolig må du ut med henholdsvis 6.100 kroner og 10.000 kroner. Det har du ikke betalt for tidligere.

For behandling av byggesak i landbruket der bygget er mellom 500 og 1.000 kvm. er det lagt inn en ny gebyrsats på 35.000 kroner.

Det eneste som har gått markant tilbake i pris - altså blitt billigere, er om du som lokal amatørartist tar inngangspenger i kirken. Da slipper du med å betale 1.500 i leie i stedet for 2.050 kroner. Det er 26,83 prosent billigere.

Se hva du må betale i gebyrer HER

Hele budsjettforslaget finner du HER