Biomassen av våre pollinatorer som villbier og humler, går drastisk ned globalt og nasjonalt. Disse artene er avhengige av et mangfoldig tilfang av blomsterplanter. Endret arealbruk, blant annet som resultat av effektivitetskrav i landbruket gjør at mange av disse arealene gror igjen med kratt og skog.

Dette legger et sterkt press på artsmangfoldet. Hele 29 prosent av alle truede arter i Norge er negativt påvirket av manglende slått og beite. Med stadig færre egnede leveområder mister våre pollinatorer sitt livsgrunnlag. Det har videre en negativ påvirkning på matproduksjonen samtidig som vårt biologiske mangfold står i fare.

Når det gjelder honningbiene vi holder som husdyr, er situasjonen en annen. Globalt er de i sterk tilbakegang. Men i Norge er det økende interesse for birøkt. Som for andre husdyr, har norske bier god helse. Sjukdommer som herjer i resten av verden er vi stort sett forskånet fra. Farlige sjukdomsutbrudd blir isolert og sanert. Andre steder i verden er denne strategien forlatt. Sjukdomsproblemene er massive, og antibiotika kan bli et alternativ.

I norsk birøkt brukes ikke antibiotika i dag. Men nå trues dagens gunstige sjukdomssituasjon av EUs dyrehelselov. Den er «EØS- relevant», og kan gjelde i Norge fra 21. april 2021. I så fall vil birøktere fra resten av EU/EØS kunne komme hit på vandring.

Det vil være en katastrofe for norsk birøkt. Lyngtrekket vil være fristende for utenlandske stor – birøktere. Røsslyngen er ei svært attraktiv plante for vandrebirøkt, og den finnes i liten grad i mange andre europeiske land.

Røsslyngen gir trekk etter at alle andre planter har blomstret ferdig og på ei tid da sverming ikke er noe problem. Biene kan stå lenge uten tilsyn og røsslyngen gir en heit spesiell aromatisk honning som er særs ettertrakta.

Mattilsynet og andre faginstanser har advart kraftig mot forordningen. Senterpartiet støtter dette synet, og mener Norge må bruke vetoretten i EØS for å stoppe dette.

Buskerud Senterparti vil aktivt jobbe for å bedre vilkårene for våre pollinatorer, både ville og de vi har som husdyr. Det krever en aktiv og tradisjonell bruk av jordbruks- og beitearealer. Når likevel mengden villbier og humler går tilbake, må vi legge til rette for økt bruk av honningbier slik at insektsbestøva planter, både i natur og jordbruk kan opprettholde sin produksjon og genetiske variasjon. Utviklinga er i dag positiv for norske honningbier, men vi er helt avhengige av å bevare en absolutt grensekontroll, slik at vi kan opprettholde den gode dyrehelsa som våre bier har.

For fylkesstyret i Buskerud Senterparti
Ved leder Kari Anne Sand