|
|
Strengere dekk-krav for tunge kjøretøy i vinter Av Redaksjonen, 31.10.20 Nye regler for vinterdekk til tungbiler innføres fra 1. november. – Vi håper dette vil bidra til enda tryggere vinterveger, sier leder for utekontroll i Statens vegvesen, Kjetil Wigdel.
– Kravet til hva som er godkjente vinterdekk på tunge kjøretøy er noe innskjerpet sammenliknet med hva det var tidligere. Men jeg vil minne om at hovedregelen fortsatt er at fører til enhver tid må sørge for at kjøretøyet er riktig skodd for gjeldende føre, sier Kjetil Wigdel.
Konkret innebærer de nye reglene at dekk på styrende foraksel og drivhjul på tunge kjøretøy nå må være merket 3PMSF, bedre kjent som alpesymbolet. Løpehjul og tilhenger vil fortsatt ha et minstekrav om M+S-merking (mud and snow). Krav til mønsterdybde er det samme, minimum 5 millimeter på samtlige hjul. Har hatt tid til å forberede seg Regelendringen ble annonsert i fjor høst, så transportbransjen har hatt ett år på å forberede seg. – Forskriften som nå trer i kraft, omfatter det samme som vi spilte inn i høringssvaret, så vi er godt fornøyd med disse endringene. Alt som kan bidra til å gjøre det sikrere å kjøre på vinterveiene våre, er av det gode – selv om noen må tåle en ekstra kostnad, sier administrerende direktør i Norsk Lastebileier-Forbund (NLF), Geir A. Mo. De som nettopp har investert i nye dekk, får en liten utsettelse. Dersom kjøretøyet benytter piggdekk merket «mud and snow» produsert fra uke 40/2017 og til uke 40/2019 (angitt på dekkets side), gjelder ikke kravet til «3 peak mountain snowflake» på drivaksler og fremre styreaksler for vintersesongen 2020/21. Gode dekk er ingen garanti Både Wigdel og Mo understreker at gode dekk ikke løser alle utfordringer på norske vinterveier. – Gode vinterdekk er selvsagt viktig, men det er ingen garanti mot at vi også i år opplever at trafikken står på grunn av vogntog som ikke kommer seg verken fram eller tilbake. Sjåføren har til enhver tid ansvar for å avpasse farten etter forholdene. I ekstra utfordrende vær- og føreforhold, må hun eller han vurdere å vente med å kjøre til det blir bedre, sier Wigdel. I vinterhalvåret er det påbudt å ha med kjetting. – Nå må også kjettingen være tilpasset hjulene, slik at sjåførene ikke bare kan låne hva som helst. Dessuten må de vite når kjettingene bør på, og ikke minst hvordan de gjør det. Her spiller kunnskap og erfaring inn. Vi har laget en egen kjettingveileder som vi deler ut. Øver vi litt i forkant, tar det ikke så mye ekstra tid å legge på kjettingen når det er nødvendig. Og den dagen kommer, lover Mo. NLF-direktøren understreker at det også er viktig å kontrollere gummikvaliteten på dekkene. – Et hengerdekk med steinhard gummi, konstruert for å kjøre ekstremt mange mil på kontinentet, vil fortsatt være livsfarlig å bruke på norske vinterveier. Så også her er det avgjørende med økt og bedre kontrollinnsats, sier Geir A. Mo. Lover mange kontroller Statens vegvesen vil også i år gjennomføre mange kontroller i hele landet for å sjekke vinterutrustningen på tunge kjøretøy. – Selv om tilstanden på dekk har blitt bedre i takt med at reglene for vinterdekk gradvis er skjerpet de siste årene, er det et lite mindretall som slurver eller som bevisst forsøker å lure seg unna. Vi er avhengig av kontroller langs veien for å avsløre dette og andre feil og mangler som er til fare for andre trafikanter, sier Wigdel. Geir A. Mo ønsker kontrollene velkommen – Vi i NLF og Statens vegvesen jobber mot samme mål. Vi ønsker sikre veier for alle trafikanter og like konkurransevilkår i transportbransjen. Kontrollene vegvesenet gjennomfører, bidrar til å luke ut aktører som ikke følger regelverket, gjør arbeidsplassen tryggere for yrkessjåførene og fører til bedre sikkerhet for alle som ferdes på vegen, sier han. Kjetil Wigdel understreker at de fleste tunge kjøretøy som går på norske veier er i god stand. – Vi har et godt samarbeid med tungbilbransjen, og jeg opplever at de aller fleste har alt i orden. Men, som på mange andre områder i samfunnet, er det et lite mindretall som ødelegger helhetsinntrykket. « Tilbake |
|
MENINGSMÅLING
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|