- De fleste av oss vet kanskje at det foregår diskriminering av folk med funksjonsnedsettelser, men som samfunn sliter vi med å erkjenne at det også finnes et hat mot denne gruppen. Likevel er det først når vi erkjenner at hatet finnes at vi kan stoppe det. Derfor har vi laget denne kampanjen, sier direktør i Bufdir, Mari Trommald.

«Burde ikke blitt født»
Det finnes lite nyere forskning på hets mot personer med funksjonsnedsettelse, men en undersøkelse fra Nordlandsforskning viste i 2016 at én av tre funksjonshemmede har opplevd én eller flere former for hatytringer mot seg. Av disse hadde 11 prosent fått beskjed om at de ikke burde blitt født eller ikke har rett til å leve.

I rapporten «Stå opp mot hatprat!», som Unge Funksjonshemmede publiserte i 2020, forteller flere om utestengelse, trakassering og hat på bakgrunn av funksjonsnedsettelsen:

«Medelever kunne kjøre meg i rullestol halvveis utenfor trappen, bare for at jeg skulle bli redd. Jeg husker også at de kunne møte meg på skoleveien hjem og helle ut skolesakene mine», forteller for eksempel «Sara» som har cerebral parese.

- Dette er holdninger vi som samfunn må ta et oppgjør med – og det er på høy tid at vi gjør det. Vi håper kampanjen bidrar til at folk reflekterer over dette store problemet. Det begynner med å erkjenne at hatet faktisk eksisterer, sier Trommald.

Ønsker stoppeffekt
Kampanjen er utviklet i samarbeid med en nettverksgruppe med representanter fra Unge Funksjonshemmede, Stopp diskrimineringen, Stopp hatprat og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

- Vi er glade for at Bufdir har tatt initiativ til å løfte dette problemet frem i lyset. Det må skje en bevisstgjøring og en holdningsendring i samfunnet for å få bukt med dette. Dette er viktig for likestillingskampen og menneskerettighetskampen for personer med funksjonsnedsettelser, slik at vi får et samfunn for alle, sier prosjektleder i Unge Funksjonshemmede, Maren Hagen Fuglesang.

Kampanjen består av bilder av Amir Hashani, Sally Kamara og Guro Helene Sørdalen, som alle har ulike funksjonsnedsettelser, med sladdede, trakasserende utsagn. Et annet element i kampanjen er en film som viser Amir Hashani og Markus Bailey i en samtale om fordommer, der seerne får mer innsikt i hvordan hatet mot funksjonshemmede arter seg.

Ved å vise at fordommer og hatytringer rammer selve funksjonsnedsettelsen, og ikke det vi tror ved første øyekast, inviteres publikum til selv å tenke hvordan hatet rammer.

- Vi håper kampanjen har en stoppeffekt, som bidrar til at flere blir klar over et stort samfunnsproblem som går utover en stor andel av befolkningen. På den måten håper vi at flere også reflekterer over egne og andres holdninger som bygger opp under hatet funksjonshemmede utsettes for, og at vi som samfunn setter en stopper for det, sier Trommald.