Tallenes tale er dyster, og det er et stort behov for en større innsats for å få Norge ned fra hudkrefttoppen. Mange land i Europa har oppmerksomhetskampanje om hudkreft i mai og i Norge blir temaet løftet på Hudkreftdagen 23. mai.

- Vi ønsker ikke å skremme, tvert imot vil vi at folk skal bli kjent med føflekkene sine. Føflekkreft er heldigvis en kreftform som kan forebygges, ikke minst er den ganske enkel å behandle hvis den oppdages tidlig, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Bruk ett minutt
At Norge ligger på verdenstoppen i føflekkreft skyldes først om fremst to ting. Den økte forekomsten kommer av endrede solingsvaner – at vi er mer ute i sola, reiser mer til varmere strøk, samt bruker solarium. En stor årsak til at Norge har høy dødelighet, er at mange kommer for sent til legen.

En ny norsk solvaneundersøkelse har avdekket at bare 17 prosent mener de er i stand til å vurdere om en føflekk er farlig. Nettopp derfor må vi lære hva vi skal se etter.
- Vi ønsker at nordmenn skal bruke dagen på å lære faresignalene. Det kan redde livet ditt, sier Ryel.

Det viktigste du skal se etter er om en føflekk har endret seg og ser annerledes ut enn de andre.

Kreftforeningen og norske hudleger har laget en enkel føflekktest som på ett minutt lærer deg hvilke faresignal du bør gå til legen med: KLIKK HER

Huden glemmer ikke
Årlig får over 2.200 nordmenn føflekkreft. Cirka 90 prosent av alle hudkrefttilfeller har sammenheng med at vi er blitt eksponert for mye sol eller solarium.

- Det kan virke paradoksalt at vi i vårt solfattige land er i verdenstoppen, men nettopp mangelen på sol gjør oss sultne når solstrålene endelig kommer, eller vi reiser til dem. Da er det mange som bråsoler seg og blir solbrente, sier Ryel.

Når vi får solskader, ordner stort sett kroppen selv opp, men celler som ikke reparerer seg samles opp i løpet av livet og kan utvikles til hudkreft. Derfor er det viktig å unngå solforbrenning og mye soling gjennom hele livet.

For å unngå å bli solbrent er det mange nordmenn som velger å legge seg i et solarium i tro om at det gjør dem bedre rustet, men det stemmer ikke.

- Det er en myte at det er lurt å ta solarium for å forberede huden til solferien. Det gir dårlig beskyttelse og du eksponerer deg bare for mer UV-stråling.



Her ser vi ulike former for føflekkreft. (Foto: J. Langeland)


Fakta:
- Føflekkreft, som også kalles melanom, kan oppstå overalt på kroppen. Det kan komme som en ny føflekk, eller i en man har fra før.

- Føflekkreft kan i enkelte tilfeller også oppstå i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler.

- Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall tilfeller av føflekkreft. Vi har fått mer fritid og ferie, det er moderne med solbrun hud og stadig flere reiser på ferieturer til steder med sterk sol.

- Over 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråler fra sol og solarium.

- Omtrent fem til ti prosent av tilfellene av føflekkreft skyldes arv.

Slik kan føflekkreft forebygges
- Huden glemmer aldri! Blir man solbrent eller eksponert for mye sol, så skades kroppens DNA. Jo oftere vi blir solbrent og jo mer eksponert for sol vi blir, jo større er risikoen for å utvikle hudkreft.

- Det viktigste du kan gjøre for å forebygge føflekkreft er å ha gode solvaner. Ta pauser fra sola, beskytt deg med solkrem med minst faktor 15 i Norge og minst 30 i utlandet, bruk klær, solhatt og solbriller.

- Ikke bruk av solarium! En stor norsk studie viser at kvinner som hadde solt seg i solarium 30 ganger eller mer hadde 32 prosent økt risiko for føflekkreft, sammenlignet med kvinner som aldri hadde solt seg i solarium. Kvinner som startet å ta sol før de fylte 30 år, var gjennomsnittlig to år yngre da de fikk diagnosen, enn dem som aldri hadde brukt solarium.

- Intens soling i korte perioder, slik som ferier og helger, kan være skadelig.

- En norsk studie viste også at risikoen for å få føflekkreft øker i takt med at vekta øker. Den gode nyheten er at overvektige som går ned i vekt også blir mindre utsatt for føflekkreft.



Eksempel på Plateepitelkreft - må ikke forveksles med et vanlig munnsår.
(Foto: Kreftforeningen)