Elisabeth Werp og Morten Viskum er riktig nok to motsetningsfylte kunstnere med helt forskjellige arbeidsmetoder og kunstneriske uttrykk. Allikevel så møter de hverandre på en plattform der budskapet har mye til felles. Begge er opptatt av eksistensielle spørsmål om liv og død, om fortid, nåtid og en fremtid med klare referanser til åndelighet, til menneskets forgjengelighet og til sykluser i naturen – dens oppbygging og nedbryting. Vi lever i en selvsentrert verden hvor menneskeheten mer eller mindre er opptatt av selvrealisering og fjerner seg stadig mer fra de store åndelige spørsmål. Begge disse kunstnerne har til hensikt å berøre sitt publikum og ingen målsetning om å sjokkere eller provosere.

Det er en rød tråd som går gjennom begges engasjement som handler om vårt opphav og vår felles kulturarv. Morten Viskum bruker sterke virkemidler for å understreke sitt sterke budskap. Hans kunst handler i hovedsak om hvordan menneskeheten ukritisk har hevet seg over naturen, over dyreverdenen og hvordan man er og blir historieløs. Å male med en amputert hånd, en hånd fra et dødt menneske kan være et uttrykk for at alt vi kan og vet og har lært oss er underbygget av dem som var før oss. Utstoppede dyr inngår ofte i Viskums installasjoner, og han vekker oppsikt når han selv står frem som Jesus, eller Mohammed, eller en hjerneløs anabole bodybuilder eller finansmann.

Kjærlighet til livet er drivkraften bak kunsten til Elisabeth Werp. I likhet med Viskum er også Werp ærbødig overfor døden som et annet og det endelige alternativ. Ved å anerkjenne døden og de som har levd før oss opplever Elisabeth Werp at livet blir sterkere og mer fullkomment.

Hun henter inspirasjon og mening til sin kunst fra et vell av historie og menneskelige verdier bakover i tiden. Hun er influert av ikonografien og hollandske vanitas-motiver fra 1600-tallet med flittig bruk av gjenstander, symboler og metaforer.

I hennes malerier fornemmes relasjoner mellom det bevisste og underbevisstheten, mellom det konkrete og abstrakte, og mellom det materielle og det åndelige. Livet består av oppbyggende og nedbrytende sykluser noe som også er essensielt i hennes maleriske og formale tilnærming. De symbolske dybdene i maleriene kommer ikke minst til uttrykk i de mange og dype lag av maling, metaller og stoffer som kunstneren benytter. Krakeleringer, etsning, skraping og brenning setter disse lagene i spenningsforhold til hverandre.

Morten Viskum viser et større antall malerier på papir, utført med ulike hender. Elisabeth Werp viser malerier. Begge viser hver sin video og er sammen om en installasjon.