Du har med andre ord ikke travelt dersom du sitter på en bunke gamle 100- eller 200-lapper, men for enkelhets skyld vil det være best å enten bruke dem opp, sette de inn på konto eller veksle de inn i de nye sedlene før månedsskiftet.

Gjør du ikke det, er det nemlig bare sentralbanken Norges Bank som har plikt til å ta imot de Kirsten Flagstad- og Kristian Birkeland-prydede sedlene.

– Norges Bank anbefaler at du bruker dine gamle sedler eller setter dem inn på bankkonto før 30. mai. Selv om enkelte banker fortsatt vil akseptere dem, er det bare Norges Bank som er pliktig til å ta imot gamle sedler etter denne datoen, sier direktør for kontante betalingsmidler i Norges Bank, Leif Veggum til Dinero.no.

De gamle sedlene kan veksles inn i ti år
Selv om du ikke får brukt pengene i butikken, og til tross for at banken din ikke nødvendigvis er pliktig til å ta imot sedlene etter 30. mai, kan du forsøke å veksle dem inn hos banken med suksess. Denne tjenesten bestemmer banken selv om de vil tilby eller ikke.

Det beste alternativet vil derfor være å veksle sedlene inn hos Norges Bank, som er pliktig til å ta imot sedlene ti år fram i tid. Når denne tiårsperioden er over, er ikke Norges Bank pliktig til å ta imot sedlene gratis lenger – derimot kan de veksle de inn mot et gebyr på 250 kroner.

– Ved utgangen av april var cirka 50 prosent av de gamle 100-kronesedlene og 69 prosent av de gamle 200-kronesedlene erstattet med de nye sedlene, sier Veggum.

Det er ikke kun 100- og 200-seddelen som byttes ut. De nye 50- og 500-lappene lanseres til høsten, og tusenlappen kommer i fjerde kvartal av 2019.

Nye sedler med prisvinnende design
Falskmyntneri, såkalt pengefalsk, er ikke et stort problem i Norge. 346 tilfeller av pengefalsk ble anmeldt i 2017, likevel er det økt sikkerhet som er hovedårsaken til at vi nå finner sedlene i ny drakt.

Mikroskrift, bevegelig ankerkjetting, vannmerke med lundfuglmotiv og iriserende designelementer er alle grafiske motiver som også har en sikkerhetsfunksjon. Med det nye designet bryter Norges Bank for første gang tradisjonen med å ha portretter av folkekjære nordmenn på sedlene.

De nye motivene har sitt opphav i havet; 50-lappens motiv er et fyrtårn, 200-lappen prydes av en torsk og 100-lappen av vikingskipet Gokstadskipet. De tradisjonstunge motivene står i sterk kontrast med sedlenes bakside, som består av pikselmotiver designet av Snøhetta.

Sedlenes design og sikkerhetselementer har ført til at Norges Bank har håvet inn prisen «Banknote and Currency Manager of the Year».

– Vårt inntrykk er at de nye sedlene er blitt svært godt mottatt, både blant publikum, presse og i designmiljøet, sier Veggum.

Publikum bestemmer om vi har behov for kontanter
Nordmenn bruker kontanter i minkende grad, hvorpå kortveksten øker stort. Uttakssummen for kontantuttak i forbindelse med kjøp i butikk nådde med 873 millioner et bunnivå i januar i år. For første gang tok nordmenn ut under én milliard kroner.

– Dette er vel en god indikasjon på at stadig flere klarer seg godt uten kontanter, fortalte kommunikasjons- og markedssjef i BankAxept, Frode Riis Andersen, da i en pressemelding.

– Det er brukerne som velger om de ønsker å bruke kontanter, kort eller andre betalingsløsninger. Så lenge det finnes noen som ønsker å bruke kontanter, er det Norges Banks oppgave å dekke etterspørselen med sedler som er sikre i bruk, forteller Veggum i Norges Bank til Dinero.no.

Kontanter er en viktig beredskapsløsning hvis elektroniske systemer for betalinger skulle svikte. Kontanter har derfor en viktig funksjon også utover daglig bruk.

Antall kontanter i sirkulasjon har tidligere ligget på omtrent 50 millioner, og slik har det vært det siste tiåret. I fjor og i år har mengden kontanter i omløp gått ned til å ligge på rundt 46-47 milliarder.

– Selv om etterspørselen etter kontanter er redusert, synes bruken fortsatt å være så stor at det trolig er et godt stykke fram til det kontantløse samfunnet.