Ulykkesbildet er komplekst og sammensatt viser rapporten fra Statens vegvesen. De kar selvkritikk på at veiarbeid og dårlig varsling kan være en medvirkende faktor i flere ulykker. (Arkivbilde)

---

I 2008 ble 61 mennesker drept i 59 trafikkulykker i Region sør.

Enhver alvorlig trafikkulykke er ufattelig tragisk for den og de som rammes. Noen omkommer, andre kvestes varig. I tillegg utsettes pårørende og omgangskretsen til ulykkesofrene for store belastninger.

Trafikkulykkene utgjør et omfattende samfunnsproblem. Per august 2009 har 140 personer mistet livet på norske veier. Tilsvarende tall på samme tidspunkt i fjor var 189. I samme perioden i år er 495 personer hardt skadd, sammenlignet med 613 i 2008. Telles også lettere skader med, utvides ulykkesgruppen til 6.516 mennesker på landsbasis så langt i år. Regner vi tre nære pårørende og fire nære venner per offer, har i tillegg rundt 45.000 mennesker fått merke ulykkene tett på. På bare to tertialer tilsvarer denne gruppen i størrelsesomfang folketallet i en middels norsk by.

Av de 59 dødsulykkene i Region sør i 2008 var 23 utforkjøringsulykker, 15 møteulykker, åtte fotgjengerulykker, fem kryssulykker, fire ulykker i samme kjøreretning og fire andre typer ulykker. I alt 36 personer omkom i bil, mens 10 personer forulykket på MC/ATV. I tillegg omkom ni fotgjengere, fem syklister og én person på snøscooter.

Forbedringsmuligheter
Ulykkesanalysegruppen i Region sør (UAG) går i dybden på hver enkelt dødsulykke. Målet er å avdekke forklaringsfaktorer som i neste omgang kan bidra til å forebygge eller redusere ulykkesrisikoen. Potensialet er betydelig.

UAG-rapporten for 2008 påviser en rekke «handlingsfeil». Ugunstige enkelthandlinger eller handlingsmønstre kan imidlertid korrigeres gjennom en bevisstgjøring av egen adferd og hvordan den påvirker egen og andres risiko i trafikken. Slik bevisstgjøring forutsetter at trafikantene er mottagelige for kunnskap om hva som påvirker risikoen. Formidling av informasjon for eksempel i Statens vegvesens fartskampanje og pressen kan bidra til å gi trafikantene økt kunnskap om dette.

Vibeke Schau illustrerer problemet og forbedringspotensialet med blant annet følgende eksempler:

• Hastighetsnivået hadde betydning i 46 prosent av ulykkene. Nivået kan føreren justere.

• Sovning eller trøtthet var faktor i åtte prosent av ulykkene. Vi kan alle redusere trøtthetsrisikoen ved blant annet å stoppe og sove.

• Bruk av mobiltelefon virket inn i fem ulykker. Ved å følge reglene og enten stoppe opp for å snakke eller benytte godkjente håndfri-løsninger, reduserer vi slik risiko.

• At fotgjengere gikk på feil side av veien i mørket, hadde betydning i tre ulykker. Fotgjengere som benytter riktig side og bruker refleks, gjør seg mindre utsatt for ulykker.

UAG-rapporten for 2008 påviser også økt ulykkesrisiko knyttet til veiearbeid og arbeidsvarsling. - På dette området kan vi bli dyktigere til å kommunisere og forebygge risiko, sier Schau. Rapporten trekker frem fire tilfeller der arbeidsvarslingen er funnet å være av betydning for ulykkeshendelsen. I noen tilfeller er det åpenbart føreren som ikke er oppmerksom nok på varslingen som gis. I andre tilfeller påviser UAG at arbeidsvarslingen/sikringen «ikke er utført i henhold til håndbøker og/eller varslingsplaner; er mangelfull; ikke helhetlig vurdert eller har andre åpenbare svakheter». Rapporten blir i tiden fremover anvendt internt i Vegvesenets løpende forbedringsarbeid. 

Vegvesenet bidrar – og det kan du også
For å redusere risikoen for ulykker må Statens vegvesen som veieier og brukerne av veinettet trekke i samme retning.

- De beste resultatene oppnår vi ved å spille på lag, fremholder Vibeke Schau, og utfordrer: - Vær med og bidra. Gode systemløsninger må understøttes av ansvarlighet hos den enkelte, sier hun.