– Det kan være utfordrende å finne fram i den digitale informasjonsflommen. Vi ønsker å bidra til å styrke de unges kritiske medieforståelse, slik at de kan ta informerte og gode valg, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Mange unge forholder seg daglig til det de opplever som falske nyheter på nett, viser tall fra Medietilsynet. I en undersøkelse fra 2017 sier over seks av ti mellom 15 og 18 år at de daglig eller ukentlig ser nyhetsartikler på nett som de ikke opplever som helt sanne. De unge oppgir at de finner mest usann informasjon på sosiale medier.

– Undersøkelsen dokumenterer behovet for at ungdom har kunnskap og innsikt i kritisk medieforståelse - altså at de forstår det innholdet de konsumerer og kan forholde seg til det med kritisk blikk, sier Velsand.

Eksempelvis kan det handle om å skille sann informasjon fra usann eller å vite forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold.

Tror på egne evner til å skille sant fra usant
Mange unge mener selv de evner å oppdage at en nyhet ikke er sann. Sju av ti mellom 13 og 18 år mener de er gode til å forstå om informasjonen er sann eller falsk, viser tall fra Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier 2018».

– Det er fint at så mange har tro på egne evner til å skille ut usann informasjon. Likevel tror vi det er behov for kunnskap og verktøy som gjør det lettere å undersøke den informasjon unge er usikre på, sier Velsand.

– Sosiale medier og dagens mangfoldige nyhetsstrøm er utfordrende å navigere i, og gjør det enklere, billigere og raskere for dem som ønsker å lure eller manipulere oss. Også i Norge ser vi at noen av de mest delte sakene kommer fra løgnfabrikker som tjener penger på å spre oppdiktede historier. Derfor er vi stolte over å ha fått lov til å bidra til dette læringsopplegget som vi tror vil gjøre barna våre litt bedre rustet. Kildekritikk og grunnleggende medieforståelse er en god investering for fremtiden, sier ansvarlig redaktør i Faktisk.no, Kristoffer Egeberg.

Læringsopplegg for ungdomsskolen
Det nye læringsopplegget har fått navnet «Falske nyheter – kritisk medieforståelse», og består av undervisningsmateriell og veilederguide for læreren. Opplegget er beregnet på ungdomsskoleelever, og kan brukes i klasseundervisningen, eller som en del av konfirmantundervisningen. Les mer om læringsopplegget på dubestemmer.no.

Etter at elevene har gjennomført undervisningen, er målet at de skal vite hva som kjennetegner informasjon og kilder de kan stole på og når det er lurt å være på vakt, kjenne igjen falske nyheter og vite hvorfor noen lager og sprer dem, og kjenne til forskjellen på fakta og meninger presentert i mediene. Læringsopplegget består av presentasjoner, filmer og oppgaver.

– Evnen til å kunne vurdere informasjon og kilder er viktig for elevene. Vi ønsker å bidra til at elevene lærer mer om falske nyheter og når det er lurt å være på vakt, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet.

Tall om falske nyheter fra «Barn og medier 2018»
- 74 prosent av 13-18-åringer mener de er litt eller veldig gode til å forstå om informasjon er sann eller falsk.

- 89 prosent av 13-18-åringer mener de er litt eller veldig gode til å finne informasjon på nett.

- 86 prosent av 13-18-åringer mener de er litt eller veldig gode til å forstå informasjonen de finner.

- 85 prosent av 13-18-åringer oppgir at de er litt eller veldig gode til å forstå om noen prøver å lure dem.

- 37 prosent av 13-18-åringer sjekker opp informasjonen ved hjelp av nettsøk når de kommer over informasjon som de mistenker er usann.