Fredag var politikere fra «Buskerud-benken» på Stortinget på besøk på Hassel fengsel sammen med en rekke representanter for fagforeningene innen fengselsvesenet og kriminalomsorgen. Ordfører Ann Sire Fjerdingstad stilte opp på vegne av de syv kommunene som eier stedet.

På møtet fikk politikerne en grundig gjennomgang av hva fengselet kunne by på som et siste stoppested før fangene skal ut i det virkelige liv igjen etter endt soning. Men de fikk også opplysninger og tall som viser at forslaget om nedleggelse i statsbudsjettet bygger på feil premisser.

Må ikke selge
En av forutsetningene i regjeringens forslag er nemlig at de syv eierkommunene gjerne vil selge til Statsbygg. Dette er riktignok luftet i et brev til justisdepartementet, men ikke noe sterkt ønske.

Ordfører Ann Sire Fjerdingstad understreket dette på møtet, men så samtidig at dagens leieavtale som går på 15 måneder av gangen - ikke er gunstig, verken for eierne eller driverne av fengselet.

Dersom Statsbygg skulle ta over bygningsmassen, anslår de en utgift på mellom 60 og 120 mill. kroner i kostnader for å oppgradere bygningsmassen til dagens standard for «vanlige» fengsler. Men det er altså ikke nødvendige utbedringer. Selv om dagens bygningsmasse er gammel, er den relativt godt vedlikeholdt og kan brukes i mange år.

Husleien er på beskjedne 145.000 i året og dette er penger som eierne pløyer tilbake i virksomheten i form av vedlikehold og utbedringer. Leier er heller ikke justert på mange år og ligger langt under markedsleie for en bygningsmasse på 8.000 kvadratmeter.



Fra møtet med stortingspolitikere og fagforeningsfolk på Hassel fredag. Her ser vi forbundsleder Asle Aase i NFF, FrPs Jon Helgheim og Ann Sire Fjerdingstad.


Forberedes til et liv utenfor
Kjell Grøtting og Kåre Molia er begge ansatt på Hassel og er tillitsvalgte. De brukte mye tid på å fortelle om hva de driver med av aktiviteter ved fengselet og hvilke tilbud som gis de 26 innsatte med like mange ansatte.

- Vi skal gjøre de ansatte klare for et liv utenfor fengselet og her får de en unik mulighet til å trene på et slikt liv gjennom fysisk aktivitet, fysisk arbeid og ikke minst utdanning, sier Kjell Grøtting.

Hassel har også et omfattende samarbeid med en lang rekke organisasjoner og institusjoner lokalt hvor de innsatte bidrar på ulike måter. Dugnader er også med på å finansiere driften av fengselet, selv om budsjettet er på beskjedne 22,5 mill. kroner i året.

Må dokumentere
Under møtet ble det stilte en rekke spørsmål fra politikerne og ett av punktene de lurte på var tilbakefallsprosenten for innsatte på Hassel kontra andre fengsler.

Det viser seg imidlertid at det er forskes lite på nettopp dette, selv om Hassel mener å kunne dokumentere at åtte av 10 klarer seg meget bra etter løslatelse. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at de innsatte selv må søke seg til denne form for åpen soning og være klar for et liv som er tilnærmet «normalt» - innenfor en fengselsinstitusjon.

Vil frede i 2019
Både Masud Gharahkhani (AP) og Jon Helgheim (FrP) mente det var mulig å frede Hassel fengsel i 2019-budsjettet, men mente det måtte brukes mye tid på å sette opp en plan for fengselet i løpet av neste år.

- Det er viktig å få på plass langsiktige leiekontrakter og vedlikeholdsplaner for fengselet, sa Helgheim.

Økt bruk av fotlenkesoning er brukt som et argument for å legge ned lavsikkerhetsfengsler som Hassel. Per Olaf Lundteigen (SP) var ikke enig at dette var et godt alternativ for mange av dem som i dag soner sin dom på fengselet i Skotselv. Han mente arbeidstrening er viktig for alle innsatte.

Tar det opp i justiskomiteen
Med den politiske situasjonen vi har i Norge i dag med et KrF som ikke vet hvilken vei de vil gå, lever hele budsjettforslaget fra regjeringen i uvisshet.

Men politikerne på møtet var enige om at de uansett måtte ta opp saken med sine representative kollegaer i justiskomiteen. Det er nemlig her det meste blir gjort av arbeid i forbindelse med budsjettarbeidet innen denne sektoren.

Ett argument som også er brukt for å legge ned til sammen fem mindre fengsler, er at det nå ikke lenger er en soningskø i Norge. Men samtidig er det en annerkjennelse at det finnes en propp i systemet - både hos politiet og i rettsvesenet - som hindrer soning.

Politiet sliter med å få sakene ferdig etterforsket og satt under påtale - mye på grunn av den omfattende politireformen. Rettsvesenet er også slanket de siste årene og heller ikke de greier å holde tritt slik at de som har gjort straffbare forhold får sine dommer og kommer til soning raskt.



Kjell Grøtting informerer om situasjonen på Hassel fengsel og om hvilke tilbud de kan gi de innsatte på vei på mot frihet og endt soning.