Det er i dag flertall på Stortinget for å oppheve blasfemiparagrafen og Human-Etisk Forbund ser fram til den dagen endringen blir vedtatt. Hvis hensynet til et mindretallsparti i regjeringen hadde hindret flertallet i Stortinget å komme til uttrykk i denne saken, ville det ha vært et alvorlig slag for det norske demokratiet. Skadevirkningen av å trumfe gjennom en dårlig begrunnet og menneskerettslig problematisk begrensning av ytringsfriheten ville ha vært svært alvorlig.

Særlig alvorlig er det at forslaget representerte samme type innskrenking av ytringsfriheten som det muslimsk dominerte Menneskerettighetsrådet i FN har innført i mandatet til spesialrapportøren for ytringsfrihet. Spesialrapportøren skal ikke lenger bare sikre ytringsfrihetens kår, men også rapportere «misbruk» av samme frihet overfor religion. Det er en alvorlig situasjon at FN-systemets overvåking av menneskerettighetsbrudd vingestekkes så lenge det fortsatt finnes stater i verden som besvarer blasfemi med dødsstraff. Dette er en utvikling utenriksministeren har vært bekymret for, men Norge ville ha mistet enhver troverdighet internasjonalt om forslaget fra regjeringen hadde vunnet fram her hjemme.

Human-Etisk Forbund er derfor glade for at Norge etter å ha ryddet opp på hjemmebane, med tyngde kan ta et internasjonalt ansvar i kampen for å sikre ytringsfrihet som en grunnleggende menneskerettighet.

En historisk viktig del av ytringsfriheten, er retten til å ytre seg kritisk om religion og ideologier, om makt og misbruk av makt. Dette innebærer rett til å ytre seg kritisk om egen tradisjon og andres.

Et pluralistisk samfunn må lære seg å leve med konflikt og uenighet. Det er en styrke for demokratiet at man har det offentlige rom som en åpen og tilgjengelig arena for meningsbrytning der ytring møtes med ytring uten at noen områder er unndratt kritikk eller gis et særlig vern.

Human-Etisk Forbund mener vi har de beskyttelsesmekanismer vi trenger i hhv lov mot diskriminering - der religion er inntatt som selvstendig diskrimineringsgrunnlag, og i «rasismeparagrafen« § 185 (tidl § 135). Her er individer gitt vern også mot hets og diskriminering på religiøst grunnlag. Utover det skal ikke kritikk av religiøse trossetninger, livssyn eller religiøs praksis ha noe særskilt vern.

Odd Einar Dørum og Gunnar Kvassheims forslag til ny § 100 i Grunnloven har derfor HEFs fulle tilslutning: «Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen, Religion og hvilken som helst anden Gjenstand ere Enhver tilladte».

Tom Hedalen
Fylkesleder
Human-Etisk Forbund Buskerud