Øvre Eikers økonomiske situasjon er ingen hemmelighet. Uten tiltak vil vi om få år ikke klare å drive våre tjenester på kvalitetsmessig god måte.

Kommunene har gjennom mange år blitt pålagt en rekke nye oppgaver uten at tilstrekkelig penger har fulgt med. Dette har skjedd helt uavhengig av regjeringsfarge.

Hvis vi i fremtiden skal stå alene, slik innbyggerne og politikerne har ønsket, må vi tørre å snu steiner.

I en aviskronikk spør Senterpartiets Kim Mogen Myhre: Hvor vil vi? Det er et betimelig spørsmål. Opposisjonen bedyret nemlig, i debatten om kommunereform, at de var villige til å gjøre alt som er nødvendig for å sikre Øvre Eiker som egen kommune.

I praktisk politikk kommer de ikke med et eneste forslag som kan bidra til å sikre ansvarlig økonomisk drift. Tvert i mot, de stemmer populistisk mot nødvendige forslag til innsparing. I sist kommunestyre ble det foreslått å nedlegge et dyrt, lite brukt og ikke lovpålagt tilbud (Åpen barnehage). Tiltaket ble anbefalt nedlagt av administrasjon og de ansattes organisasjoner.

Opposisjonen stemte her mot en innsparing på to millioner kroner uten annen inndekning enn å øke underskuddet (redusere innsparingskrav). Det er jo det samme som ingen inndekning. Vi har friskt i minne opposisjonens forslag om å redusere nedbetaling av gjeld for å finansiere drift, en meget effektiv måte ytterligere å forverre kommunens økonomiske situasjon på.

Myhres kronikk viser grunnleggende mistillit til alle som arbeider i privat sektor.

Offentlig er bra, privat er skummelt og forbrytersk, det er nesten så vi kunne forvente forslag om kollektivisering av landbruket.

Det er verdt å understreke at ansatte i private bedrifter i Norge har gode lønns- og arbeidsbetingelser, de blir ikke utnyttet slik Myhre insinuerer. I private bedrifter finnes også utmerkede mennesker med innsatsvilje og evnen til å gi gode tjenester. Det anbefales at kronikkforfatteren tar seg en tur på Manglerudhjemmet for å se hvordan private kan gi et godt sykehjemstilbud.

Det er vanskelig å vite hvor godt offentlig sektor drives. Det skyldes at det meste av tjenesteytingen det offentlige står for, ikke konkurrerer med andre produsenter. Dermed har vi ingen andre å sammenligne seg med, ingen vi hele tiden må prøve å gjøre det bedre enn og det er ingen konkurranse som presser de offentlige tjenesteyterne til høyest mulig effektivitet. Vi får ikke noe forhold til om produksjonen er effektiv med lave kostnader eller ineffektiv med høye kostnader.

Det som tvinger frem effektivisering i offentlige virksomhet, blir da ofte at det settes stramme budsjettrammer. Men stramme budsjettrammer kan vel så gjerne føre til lavere produksjon med dårligere kvalitet som til mer effektiv og kvalitetsbevarende produksjon.

Problemene med å måle produksjonen i offentlig sektor bidrar også til at det i politiske debatter fokuseres på hvor mye mer penger som bevilges til ulike formål, heller enn på hva vi greier å få ut av pengene.

Analyser, bygget på data fra Statistisk sentralbyrå, viser at vi kan, uten sammenslåing, bedre effektiviteten i landets kommuner med ca. 12 prosent, og det betyr en innsparing på rundt 50 milliarder kroner uten produksjonsnedgang. Hvis vi er forsiktig og antar at bare halvparten lar seg gjennomføre, betyr det 25 milliarder innspart, en betydelig sum.

Dette er offentlig tilgjengelig kunnskap vi ikke kan overse. Derfor kan heller ikke vi la være å se på hvordan vi kan organisere oss bedre.

Vi kan neppe forvente at opposisjonen vil bruke denne kunnskap og vurdere organiseringen av våre tjenester. Vi har for øvrig IKKE foreslått å konkurranseutsette hjemmetjenestene sik Myhre skriver. Hovedmålet med vurdering av konkurranseutsetting blir å beholde kvalitet, organisert på en slik måte at vi får mer igjen for pengene.

Det kunne være artig å se ett forslag fra den høyt-ropende opposisjon som kunne bidra til vesentlig bedring av kommunens økonomi.

Så - opposisjon: Hvor vil dere?

Hans Kristian Sveaas
Øvre Eiker Høyre