Samtidig råder det en viss spenning og usikkerhet om hvilken landbrukspolitikk som vil komme.

For bedre å få fram hva landbruket betyr utførte Nilf og Østlandsforskning - på oppdrag av Fylkesmannen i Buskerud - en analyse av verdiskapingen i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Buskerud. Resultatene av denne analysen ble offentliggjort på seinsommeren 2013.

I denne sammenhengen ble verdiskaping beregnet som bruttoprodukt - det vil si verdien av produserte varer og tjenester minus innsatsen av varer og tjenester.

Til grunn for analysen ligger tall fra 2011. Total verdiskaping fra jordbruket er beregnet til 655 mill kroner. Av dette kommer 51 prosent fra husdyrhold, 32 prosent fra grønnsaker, frukt, bær og veksthusproduksjon, og resten fra potet- og kornproduksjon. Produksjonsinntektene - det vil si summen av verdien av varer og tjenester, utgjør 1,6 mrd kroner. Av dette kommer 1,2 fra markedet og 0,4 mrd fra tilskudd. Produksjonskostnadene er beregnet til 1,28 mrd kroner, altså mer enn det som hentes inn fra markedet. Dette viser hvor viktig tilskuddene er for økonomien i næringa.

Sysselsettinga i jordbruket er beregnet til 1.944 årsverk. Av dette står husdyrholdet for 63 prosent, fulgt av hagebruket, inkl. veksthus.

Tilleggsnæringer er viktigere for jordbruket i Buskerud enn ellers i landet. Bruttoproduktet herfra er beregnet til 178 mill kroner, der utmarksnæringer utgjør den største delen.

Skogbruket bidrar med ca 0,5 mrd til verdiskapingen, mens sysselsettingen derfra er marginal.

Viktig i denne sammenhengen er det å legge merke til at ringvirkningene fra primærnæringene inklusive sysselsetting i landbruksbasert industri er beregnet til at hver sysselsatt i primærnæringene gir grunnlag for 1,81 sysselsatt i øvrig næringsliv i Buskerud.

Rapporten konkluderer med at landbruket i Buskerud utgjør en betydningsfull næring som utnytter og videreforedler fornybare ressurser. I tillegg til å bidra med forvaltning av arealressurser og kulturlandskapspleie produserer næringa mat for landets befolkning samt levende bygder og bomiljø.

Fylkesmannen, sammen med faglaga i Buskerud, ønsker nå å følge opp målsettingene i siste landbruksmelding om å øke matproduksjonen med én prosent pr år, basert på norske ressurser. Dette har med matvaresikkerhet å gjøre, og vil samtidig øke verdiskapingen.

Fundamentale forutsetninger for å få til dette er økt lønnsomhet i næringa, både på små og store bruk, at all dyrka jord tas vare på for matproduksjon, samt en landbrukspolitikk som gjør det mer lønnsomt å produsere på gras og utmarksbeite enn på importert kraftfôr. Eller for å sitere Norsk Bonde og Småbrukerlags motto: «Folk i arbeid – jord i hevd».


Torgny Moen
leder i Buskerud Bonde og Småbrukerlag