– Det betyr at nordmenn over hele landet har tilgang til en rekke ulike kilder til nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt. Men vi ser at den digitale overgangen er særlig krevende for de små aktørene, og det kan på sikt utfordre mediemangfoldet, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Rapporten om avsendermangfoldet i norske medier er første del av et helt nytt mediemangfoldsregnskap som utvikles av Medietilsynet. Eierstruktur, antall medietilbydere, geografisk spredning av den redaksjonelle tilstedeværelsen og kjønnsfordelingen blant journalister og redaktører er blant forholdene som er undersøkt.

Følger utviklingen tett
I løpet av året kommer Medietilsynet med egne rapporter også om innholds- og bruksmangfoldet i det norske mediemarkedet.

– De redaktørstyrte journalistiske mediene er en viktig del av infrastrukturen for demokrati og ytringsfrihet. I en tid der disse mediene utfordres fra mange kanter, er det ekstra viktig å følge utviklingen i mediemangfoldet tett. Dette er derfor en prioritert oppgave for Medietilsynet, sier Mari Velsand.

Få medieaktører dekker det regionale nivået
Medietilsynets rapport om avsendermangfold viser at få medieaktører dekker det regionale nivået.

– Det gjør NRKs regionale tilstedeværelse viktig. NRK har et særlig ansvar for å reflektere det geografiske mangfoldet i Norge, og har også nylig fått ansvar for å dekke tematiske og geografiske blindsoner, sier Velsand.

De fleste norske kommuner dekkes av en lokalavis og ofte også av en lokal kringkaster, viser Medietilsynets rapport. Norge har få geografiske blindsoner, men flere tidligere undersøkelser har vist at Oslo er et unntak.

– Selv om mange av de nasjonale avisene har utgiversted og redaksjon i hovedstaden, har Oslo i liten grad redaksjonell dekning av lokale forhold. At en avis har utgiversted i en kommune er ikke det samme som at den har redaksjonell dekning av lokale forhold og maktstrukturer, sier Velsand.

Økt konsolidering i avis- og lokalradiomarkedet
Medietilsynets rapport viser en økt konsolidering i det norske avismarkedet de siste årene, som følge av at stadig flere aviser eies av de største aktørene Schibsted, Amedia og Polaris. I lokalradiobransjen samles stadig flere innholdskonsesjoner hos færre eiere.

– Økt eierkonsentrasjon kan være negativt for mediemangfoldet dersom det for eksempel fører til at avisenes innhold blir likere gjennom redaksjonelt samarbeid. Men en konsolidering kan også være positivt for mediemangfoldet. Med et konsern i ryggen kan det være lettere for de mindre aktørene å lykkes i den digitale overgangen, og på den måten trygge sitt fremtidige driftsgrunnlag, sier Velsand.

Fra 2013 til 2018 hadde aviser utenfor konsern både større opplags- og inntektsfall enn konserneide aviser.

Stabilt avsendermangfold i nasjonal kringkasting
Avsendermangfoldet i det nasjonale radio- og TV-markedet er stabilt, både sett ut fra antall eiere og markedsandeler, viser Medietilsynets rapport.

– Når det er sagt, er det ingen tvil om at de internasjonale strømmetjenestene har opparbeidet seg en solid posisjon i det norske markedet, og at deres markedsandeler øker. Hele den norske mediebransjen møter sterk konkurranse fra globale aktører, sier Velsand.

Den digitale overgangen er fortsatt krevende for mediebransjen, og Medietilsynet er spesielt bekymret for de små aktørene.

– Det lokale avsendermangfoldet er sårbart, og her blir det viktig å følge utviklingen tett framover, sier Velsand.

Avsendermangfold i det norske mediemarkedet:
• Avismarkedet har cirka 290 tilbydere, der 265 retter seg mot regionale eller lokale markeder, og resten mot det nasjonale markedet. Målt etter opplag har Schibsted den klart sterkeste posisjonen nasjonalt og Amedia lokalt og regionalt.

• I det nasjonale radiomarkedet er avsendermangfoldet uendret før og etter digitaliseringen. De tre store eierne NRK, NENT og Bauer Media har etablert en rekke nye kanaler, og antall riksdekkende radiokanaler har økt fra fem til 32 etter digitaliseringen i 2017. Lyttingen er blitt mer fragmentert som følge av det økte kanaltilbudet, men styrkeforholdet i den samlede lyttingen til de tre eiernes radiokanaler er relativt stabil.

• Lokalradiomarkedet består av små og store aktører spredt over hele landet. Til sammen er det nesten 400 innholdskonsesjoner på FM og DAB, og antallet øker stadig. Flere konsesjoner er samlet på færre aktører i løpet av de siste årene, noe som bidrar til redusert avsendermangfold i lokalradiomarkedet.

• Det nasjonale TV-markedet er preget av stabilitet målt i antall eiere og markedsandeler. NRK, TV 2, Discovery og NENT er de største eierne, der allmennkringkasterne NRK og TV 2 er klart størst.

• Det lokale TV-markedet er i endring. Antall lokal-TV-konsesjoner er betydelig redusert etter at det riksdekkende bakkenettet ble digitalisert i 2009, men lokal-TV tar nye former ved at levende bilder er blitt en vesentlig del av lokalavisenes tilbud.

• Kjønnsbalansen i norske redaksjoner øker, men skjevheten er fortsatt stor på redaktørnivå. 45 prosent av journalistene er kvinner (2019). Blant norske redaktører er fortsatt bare én av fire kvinner (2019).

• Infrastrukturen for å kunne motta medieinnhold er godt utbygd i Norge. Nesten hele befolkningen har tilgang til flere riksdekkende kringkastingsnett. Dekningsgraden for det digitale bakkenettet (TV og radio) er over 98 prosent, mens dekningsgraden for de to nasjonale radionettene på DAB er 99,5 og 92,8 prosent. 86 prosent av befolkningen har tilgang til bredbånd, og 98 prosent har innendørs 4G-dekning.

Utgangspunktet for Mediemangfoldsregnskapet er de redaktørstyrte journalistiske mediene som er underlagt norsk lovgivning. Disse mediene har en særlig viktig rolle som garantister for en åpen og opplyst offentlig samtale, og offentlige virkemidler og tiltak for å oppfylle de mediepolitiske målene har tradisjonelt vært rettet mot disse aktørene