I fjor ble det registrert 10.827 hjortevilt som døde utenom ordinær jakt, i følge ssb.no. Det tilsvarer nesten 30 hver dag. Mange av disse er som følge av viltpåkjørsler med biler og tog, og en del av dyrene som blir rammet i ulykker flykter av sted med til dels store skader.

Viktig med gode systemer
Viltpåkjørsler forekommer som regel morgen eller kveld når dyrene er i bevegelse. Dyrene er mer i bevegelse når det er kaldt, er i brunst og mye snø sørger for at de trekker over store områder. Da er det viktig at vi har gode systemer og mannskaper for å håndtere påkjørsler og hindre unødig lidelse for dyrene, skriver Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) i en pressemelding.

I Norge er det over 10.000 godkjente ettersøksekvipasjer som stiller opp for å gjenfinne skadet vilt 365 dager i året, uansett årsak. Det legges ned mye trening og arbeid for å holde ferdighetene ved like.

Godt trente hunder og ettersøksjegere
Fører og hund må være godt trent, samkjørt og godkjent etter krav fra Miljødirektoratet. Alle jegere og jaktlag skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund når de jakter på elg, hjort og rådyr.

Det er derfor vanlig at ettersøket gjennomføres av en jeger, og at hunden er en tradisjonell jakthund. De fleste hunderasene kan egne seg godt som ettersøkshunder. Norske jakttradisjoner og geografien vår tilsier at jakthundrasene som benyttes under jakt dominerer blant benyttede ettersøkshunder.

Mye frivillig innsats
Hundene trenes gjerne fra «dag en» og med god trening kan en valp bli godkjent som ettersøkshund når den er rundt ett år gammel. Etter dette skal ferdighetene skjerpes og videreutvikles slik at hunden takler ulike situasjoner og forhold. Det vil si at det hvert år legges ned hundretusenvis av timer i frivillig innsats for å løse en viktig samfunnsoppgave knyttet til dyrevelferd.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) ønsker at enda flere jegere lærer seg og sin hund å gå spor, både blodspor og ferskspor. Målet er at flere «vanlige» jegere får sine hunder godkjente og kan utføre eventuelle ettersøk.