Hva inneholder den typiske matpakka eller kantinelunsjen? Har elever tid til å spise opp maten sin, eller brukes matpausen på andre ting?

I fjor forsket tusenvis av elever på svinn fra kunstgressbaner, i år kan de bidra med nye data om den norske skolematen. Den årlige Forskningskampanjen for skoler er i gang.

Kampanjen arrangeres av Forskningsrådet og Nettverk for miljølære ved Universitet i Bergen i samarbeid med professor i ernæring, Lene Frost Andersen fra Universitet i Oslo.

Tusenvis av forskningsassistenter
Over 20.000 elever fra over 300 skoler er påmeldt kampanjen, som startet 19. september og går til 5. oktober. Elevene skal selv registrere hva de spiser til lunsj én dag, hvor lang tid de bruker på å spise, hva de gjør mens de spiser og hva slags rester de kaster. Resultatene blir umiddelbart tilgjengelige på nettsiden Sjekk skolematen.

– At så mange elever melder seg som forskningsassistenter er veldig inspirerende og verdifullt. Det betyr at vi kan samle inn store mengder data om skolemat på kort tid. I tillegg kan elevene lære om forskning og forskningsmetode, og bidra aktivt til resultater som er viktige for dem, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

Har elever tid til å spise opp maten?
Elevene skal undersøke hva som er mest vanlig å gjøre mens de spiser på skolen. Er det for eksempel sammenheng mellom hva de gjør i matpausen og om de rekker å spise opp? Og hva skjer med maten som ikke blir spist opp – går den rett i søpla?

Gjentar undersøkelse fra 2011
I 2011 ble det også gjennomført en forskningskampanje om skolemat. Resultatene fra i år kan dermed sammenlignes med det over 15.000 elever fant ut for syv år siden. Den gang viste resultatene at den tradisjonelle matpakka med brødmat står sterkt, og at kjøttpålegg og hvitost var de mest populære påleggene. En del spiste frukt, men grønnsaker og fiskepålegg manglet i matpakkene.

Når kampanjen avsluttes 5. oktober, vil hovedfunn fra skolematsjekken være tilgjengelige på nettsiden miljolare.no/skolematen.