Jeg er sint og skuffet over at politikere i bygda (folk jeg stolte på) med overlegg spolerte samtalene med Øvre Eiker fordi de hadde bestemt seg for Drammen, vel vitende at det faller eikværinger tungt for brystet. Vi er ikke et byfolk og blir garantert spist av en kommune som tradisjonelt ser på seg selv som sjefskommunen.

Prislappen vil bli vesentlig høyere også, blant annet på grunn av avstandene. Har du forresten tenkt på at mora di kan havne på sykehjem i Svelvik og du bor på Steinberg? Praktisk og flott, ikke sant? Muligheten er der, det vil jo være samme kommunen.

Det var utelukkende skinnforhandlinger med Øvre Eiker, for å kunne si «vi prøvde, men Øvre Eiker brøt forhandlingene». Så snudde de seg fort mot Drammen og alle problemer var løst nesten før noen var ferdig med å skjenke kaffe til representantene.

Resultatet av dette er sinne, splittelse, endog helt uforsonlig uvennskap som vil holde seg veldig lenge. At de ansvarlige for dette stuntet ser på seg selv som tapre helter som blir utsatt for urettferdig kritikk, er nok bensin på bålet. Det faktum at NEAP er lydig verktøy for Høyres Sanner blir nok heller ikke så fort glemt.

Vi forsto at noe ville skje og vi ønsket oss at eikerfolket skulle samles igjen, slik det en gang var. Hadde dere ført reelle forhandlinger med Øvre Eiker og sammen med dem lagt en sammenslåing til rette, tør jeg garantere dere at folk hadde vært fornøyde, ting hadde falt på plass av seg selv og det ville vært fred i bygda.

Det ville ikke visse politikere, kanskje etter ordre fra Sanner og spolerte den muligheten med vilje. Dere ga blaffen i absolutt alle våre følelser og satte egne ønsker foran. Kom ikke å si at dere prøvde, det tror nok dessverre ingen på.

Så gikk dere rett bort og forlovet dere med det aller mest provoserende alternativet for svært mange eikværinger. Etterpå sitter dere altså og lurer på hvorfor vi er forbannet og attpåtil synes dere synd på dere selv, siden alle vi dumme innbyggere ikke skjønner hvor tapre og kloke dere er.

Joda, dette er følelser. Sterke følelser. Selvsagt er det det. Det er mitt hjemsted, min identitet dere leker med. Jeg vil aldri bli drammenser, uansett. Nå mindre enn noen gang. Jeg vil aldri tilgi heller, men det er det nok ingen av dere som bryr seg om.

Dumme innbyggere som ikke skjønner hvor tapre og flinke dere er, får man bare overse. Litt støy må man regne med når man må slite med dette hersens demokratiet og valg og sånt tull.

Takk for godt snyteri.

Tom Stefan Fraczak