Telenor som eier av kritisk infrastruktur er sitt ansvar bevisst i å sørge for egen beredskap. Vår prioritet er å gjøre det vi kan for å holde våre nett oppe til enhver tid, og dersom nettet skulle gå ned, vil vi så raskt som mulig søke å få utbedret feil og gjenopprette kommunikasjonen.

Samtidig mener vi at de ekstremværsituasjonene vi nå ser, gjør at vi må ha en bredere diskusjon om hvordan Norge kan forberede seg på en fremtid hvor virkeligheten vil bli preget av klimaendringenes påkjenninger. Dette handler om mer enn bare mobilnettet.

Uværet i Jølster og Gloppen resulterte i to brudd i fiberkabler som gjorde at fem basestasjoner var ute av drift. I en slik faretruende situasjon blir det tydelig hvor viktig og nødvendig mobil- og nettjenester er. For de som ble rammet har behovet for å ringe hjem, gi beskjed om hvor man befinner seg og kontakte nødetater sjeldent vært mer presserende, og vi har stor forståelse for fortvilelsen over tapt mobildekning.

Basestasjoner avhengig av samband
Når ekstremvær oppstår, som i Jølster, kan vi ikke garantere at vi klarer å holde all tele- og datakommunikasjon oppe. Hvis strømmen kuttes, har vi reservestrøm som holder basestasjoner i drift i normalt to til fire timer. Men det holder ikke alene. Basestasjonene er også avhengig av fibertilkobling. Hvis fibertilkoblingen kuttes må den repareres og i denne situasjonen hadde vi beredskap på stedet med entreprenør klar for å rette feilene.

I ekstremsituasjoner er det imidlertid mange hensyn som må tas og som gjør at feilretting kan ta tid: Politiet vil styre hvem som kan komme inn i utsatte områder ut ifra egne risikovurderinger, helikopterføreren må ta hensyn til lysforhold og sikkerhet, og vi i Telenor har et ansvar for å ivareta sikkerheten til personellet som skal rette feilen.

I Jølster fikk Telenor først tillatelse av politimyndigheten til å gå inn i området 16.5 timer etter at feilen hadde oppstått og den første gravemaskinen ble ikke sluppet inn før ett døgn etter. Fra våre folk fikk tilgang til området ble utbedringen av feilene gjort så raskt som overhodet mulig og med alle midler tilgjengelig.

Å vedlikeholde mobilnettet i Norge er omfattende og stiller høye krav til Telenor som beredskapsorganisasjon med over 8.000 basestasjoner landet rundt. Vårt driftssenter driver døgnkontinuerlig overvåking av mobilnettet for å avdekke feilsituasjoner og ivareta kundenes behov. Det er vår første prioritet. Når krisen først har inntruffet er vår viktigste oppgave å sørge for at vi har god dialog med aktuelle beredskapsaktører, Fylkesberedskapsrådene og ikke minst de som skal gjøre feilretting.

Å bygge god beredskap og robusthet krever at vi hele tiden utfordrer hvordan vi jobber med beredskap og også hvem vi jobber sammen med om beredskap. Telenor er en 24/7 beredskapsorganisasjon og ønsker å være i forkant. Det innebærer å jobbe kontinuerlig med forbedring av eksisterende prosesser, internt og i samspill med andre, eksempelvis kraftselskaper. Det betyr også å arbeide med ny teknologi som kan bidra til at vi avdekker trusler tidlig samt er til hjelp når ulykken først har inntruffet.

Flere bærer ansvaret for bedre beredskap
Vi er flere som bærer ansvaret for økt motstandsdyktighet og bedre beredskap for håndtering av hendelser utløst av ekstremvær. Telenor har ansvar for å forvalte egen infrastruktur, samtidig er vi avhengig av at flere trekker sammen ved betydelige ødeleggelser.

Rent konkret ønsker Telenor å invitere til samarbeid med andre infrastruktur-aktører, eksempelvis innenfor fiber, om hvordan vi sammen kan styrke infrastrukturen frem til basestasjoner. Et tettere samarbeid vil bidra til at basestasjonene er bedre rustet til å tåle ekstremværets påkjenninger.

Videre vil tettere samarbeid med kommuner som har særlig høy risiko for flom og skred bidra til at vi kan øke motstandsdyktigheten. Eksempelvis ved å ruste opp spesielt utsatte områder. En annen mulighet er å se på hvordan vi bedre kan samarbeide med kommunale beredskapsaktører når uhellet først er ute.

Vurderer flere beredskapsfemmende tiltak
Regjeringen ønsker å se på om droner kan brukes som beredskapsfremmende tiltak. Dette er noe vi støtter helhjertet. Telenor har tidligere testet basestasjoner plassert på droner for å sørge for dekning i kriserammede områder. Vi vurderer flere alternativer for at dette skal komme på plass og være tilgjengelig neste gang ekstremværet setter mobilnettet på prøve.

I samarbeid med andre utvikler Telenor teknologi som kan gjør at vi bedre kan forutse ras, skred og flom ved hjelp av sensorer som kobles på mobilnettet. Målet er at dette vil sikre bo- og leveforholdene til de som bor i utsatte områder og mest sannsynlig redde liv. Erfaringen fra dette tar vi gjerne med oss inn i diskusjon med kommuner og beredskapsmyndigheter.

Det er mange områder som kan gi muligheter for styrket beredskap i Norge, og Telenor tar sin del av ansvaret. Samtidig mener vi at det er behov for en bredere diskusjon om hvordan Norge samlet kan utvikle de gode løsningene. Hvordan kan eksempelvis klimascenarier legges til grunn for å bygge økt robusthet i infrastruktur (vei, kraft, telekom) i potensielt særlig utsatte geografiske områder? Og hvordan kan mobiloperatørene, andre og myndighetene samarbeide om dette arbeidet? Vi må planlegge for ekstremvær fremover. Det krever innsats på tvers av sektorer, aktører og myndigheter.

Telenor ønsker et tettere samarbeid med myndigheter, nødetater, kommersielle aktører og andre slik at vi sammen vil stå bedre rustet i møte med utfordringene som kommer. For én ting er sikkert – ekstremvær er noe vi må planlegge for.

Petter-Børre Furberg
administrerende direktør i Telenor Norge