Jeg tror ikke så mye på de løsningene som ofte foreslås. Det har lett for å være mange tanker og mye prat, som stort sett går ut på de samme tiltak som ble debattert forrige gang mobbing var opp til allmenn debatt.

Alle er ute etter mobberen. «Vi må fjerne problemet». Det vi alle glemmer er at den store mobberen ganske sikkert er selv et offer for mobbing. Er det ikke en tanke å gjøre noe av betydning som forebygger mobbing og som også bidrar til å hjelpe, ikke bare dem som blir mobbet, men også mobberen.

Jeg vil herved foreslå et tiltak som jeg mener vil ha en meget positiv effekt på problemet. Få følelseslivet til barn og unge inn på skolens timeplan. Hver dag og i hvert klassetrinn.

Skoletime nr. 1: «Hvordan har vi det i dag?» En time hvor det er samtalen som gjelder. En time hvor alle får sagt sitt, på godt og på vondt. En time hvor læreren tar følelseslivet til hver enkelt elev alvorlig. Det var noe som en gang ble kalt «klassens time». Tenk å få tilbake klassens time der de unge vil få kunnskap om inkludering, solidaritet og empati.

En slik bevisstgjøring vil gjøre livet lettere for alle, og det vil på sikt, med dyktige lærere og ledere, ta roten på det onde. Mobberne blir konfrontert og mobbingen blir synliggjort. De som mobbes får støtte og får det lettere. Å få lettet på trykket ville for øvrig bidra til å åpne unge hjerneceller for kunnskap. Alle mennesker bærer til tider i seg mye vondt. Plagsomme følelser som krever oppmerksomhet, som hindrer læring, og som hindrer utvikling.

Vi er alle er en del av mobbekulturen, om vi vil eller ikke. Noen blir mobbet, noen er delaktige, noen er vitner. Mange mobber og blir mobbet uten helt å være klar over det. Mobbing gjennomsyrer alle faser av livet. Det er gjennom samtale der alle er med, at vi blir klare over hva som egentlig foregår.

Lærerne må kurses. Det må bevisstgjøres, det må prioriteres, og det må samtales. Gevinsten for alle blir meget stor, på kort og lang sikt. Det blir et mildere samfunn, flinkere og lykkeligere barn og ungdom, og i neste instans blir det mildere ekteskap, mindre mobbing på jobben, mindre fravær, mindre sykdom osv.

Min klare utfordring til skolen og politikerne er følgende: Gjør noe nå som vil gi langsiktige og positive resultater. Ofre en skoletime hver dag. Det er en liten pris å betale for et klokere og mildere samfunn.

Dette tror jeg på.

Walter N. Welo,
Steinberg