Misligholdt gjeld kalles gjerne «råtten gjeld». Salget av denne typen gjeld fra bankene til inkassoselskapene har økt med rundt åtte prosent fra tredje kvartal 2017 til tredje kvartal 2018, ifølge Finanstilsynets rapport «Finansielt utsyn».

Den samlede prislappen på forbrukslånsporteføljene lå i fjor på 3,9 milliarder kroner, hvorpå den i 2017 lå på rundt 3,6 milliarder kroner. Årsaken til at bankene selger gjelden videre er for å slippe å kreve inn disse beløpene selv. På denne måten styrker de sin kapitaldekning, reduserer driftskostnadene og unngår å bruke ressurser til å kreve inn penger det er usikkert om de får tilbake, skriver Dinero.no.

Flinkere til å drive inn gjeld
Bankene kvitter seg med en del risiko når de selger unna lån de selv ikke kan inndrive, siden lånet kan falle bort i gjeldsordning, foreldelse, konkurs og lignende. For bankene er fordelen derfor stor – de reduserer risikoen og forbedrer kapitaldekningen, og får samtidig en bedre likviditet.

Risikoen tar inkassoselskapene følgelig på seg når de tar over gjelden, noe som er årsaken til at bankene er nødt til å selge forbrukslånsporteføljene til rabattert pris.

Ifølge banksjef i forbruksbanken Monobank, Bent Gjendem, vil bankenes tap være like store enten de selger lånene videre eller ei.

– Hovedmotivasjonen for bankene til å selge, er at inkassoselskapene er flinkere til å drive inn pengene enn bankene. En liten bank har gjerne ikke en inkassoavdeling. Det er helt vanlig at banker selger misligholdte porteføljer, forteller han til Dinero.no.

Han forteller at det er vanlig å gjøre dette også ved mislighold av boliggjeld.

Økt mislighold
Regjeringens innstramminger i utlån av usikret kreditt har siden innføringen i 2017 bidratt til at forbrukslånsvesten har avtatt. Nordmenn har per i dag rundt 115 milliarder kroner i forbrukslånsgjeld, og godt over 3.000 milliarder kroner i boliglån. Til tross for at forbrukslånsveksten har minket, har misligholdet av forbrukslån økt, noe som igjen kan være årsaken til at salget av porteføljer har økt.