Han konkluderer med at «støtta til utmarksbeite stimulerer til lite kostnadseffektiv drift i områder med kort beitetid».

Faktum er at langt de fleste lam fra utmarksbeiter har oppnådd tilfredsstillende slaktevekt rett fra beitet. Det brukes ikke kraftfôr under beitesesongen. Selv om søya får litt kraftfôr i vinterhalvåret, er det vanskelig å forstå Trelleviks påstand om at sauen bruker like mye kraftfôr som grisen pr kg produsert kjøtt.

Sau på utmarksbeite foredler en ressurs som mennesket ellers ikke kan gjøre seg nytte av. Legger vi til grunn en gjennomsnittlig daglig tilvekst på 0,3 kg i 100 dager på beite, utgjør dette en betydelig mengde lammekjøtt, og som er produsert på en så naturlig og økologisk bærekraftig måte som mulig.

Utnytting av utmarka til matproduksjon har tradisjoner så lenge det har vært drevet husdyrbruk her til lands. Skal en ta Trellevik på alvor mener han at dette er en produksjonsform som vi skal kaste vrak på, og som kan erstattes med kraftfôrkrevende kjøttproduksjon.

Beiteressurser i utmarka er bortimot gratis for bonden. Bruk av innmark som sommerbeite er mer ressurskrevende og krever bl.a. mer medisinering mot innvollssnyltere. Beregninger tyder på at det koster 800 kroner mer pr dyr på kulturbeite enn på utmark.

Antall sau i Buskerud har økt litt de siste åra. Dette er både gledelig og ønskelig, fordi sauen er en god ressursutnytter, en god «slåttekar», og fordi det er behov for mer sauekjøtt i det norske markedet. Så godt som all sau i Buskerud slippes på utmarksbeite.

Lam foret opp på utmarksbeite gir kjøtt av høy kvalitet, og som ofte kan markedsføres som noe unikt, under eget varemerke og som viser til oppvekst- og beiteområde. Dette kan gi grunnlag for en merpris for produsenten.

Det hører også med i bildet at forskning har kommet til at kjøtt produsert på gras har en mer fordelaktig stofflig sammensetning enn kjøtt produsert med et høyt innslag av kraftfôr, eller bare på kraftfôr. Dette bør være av interesse, ikke minst på grunn av dagens økende fokus på mat, matkvalitet og hva maten gjør med oss.

Jeg vil også tro at fjellvandrere og turistnæringen vil se det som et stort savn om sau på sommerbeite for framtida går over til noe som hører historien til.

Så langt mener jeg å ha registrert stor enighet om at verdens, og dermed også Norges matproduksjon må økes, og at denne økningen må skje på landets egne ressurser. Tilgangen på billig kraftfôr som både verdens og Norges matproduksjon er avhengig vil uten tvil endres i framtida. Så da må vi her til lands ta i bruk alle ressurser til matproduksjon, også utmarka.

Torgny Moen
leder I Buskerud Bonde og Småbrukerlag