![]() |
|
|
Fortsatt engstelige for sprengning i Hoensmarka 03.01.12 Vi har i vårt tidligere leserinnlegg gitt uttrykk for stor engstelse for at det kan utløses et jordskred i området Holmen Hellefoss. Vi påpekte at vedvarende sprengningsarbeid kan være en medvirkende årsak til at skred skulle kunne utløses og at sprengingene må øyeblikkelig stanses i påvente av en høyst nødvendig grunnundersøkelse.
Vi observerer at administrasjonen i Gevelt-gruppen går ut i full bredde i bygdas lokalaviser og kategorisk bedyrer at deres fjellsprengninger ikke kan utløse jordskred i påvist kvikkleireområde. Det vises også til en telefonsamtale med en ansatt i NGI, som uttaler seg på prinsipiell grunnlag, og avviser at fjellsprenginger kan utløse kvikkleireskred. Vi viser til jordskredet i Kattmarkvegen i Namsos den 13. mars 2009. Her foreligger det offentlige rapporter som viser til at sprengning har vært den utløsende årsak. Vi er faktisk blitt mer engstelige enn tidligere når vi ser hvilke argumenter tiltakshaver bruker for å bagatellisere våre bekymringer. Vi er verken geologi- og sprengingseksperter, men det skal ikke mye til for å forstå at driften i Hoensmarka grustak må nøye gjennomgås, slik at nødvendig sikkerhet i området kan garanteres. Hoensmarka grustak befinner seg i overkant av området Holmen Hellefoss, hvor det er et påvist et stort kvikkleireområde. Området ved Holmen Hellefoss er tidligere havbunn og leira som er avsatt der er naturlig stabil, så lenge saltene i leira binder partiklene sammen. Dersom saltene vaskes ut og deretter utsettes trykk i overkant av feltet, bryter bindingene sammen som et korthus og leira blir «kvikk». Kvikkleire på en fast glideflate vil før eller siden føre til skred, selv med liten helling. Det som utløser et slikt skred er summen av flere uheldige omstendigheter og det er derfor svært viktig at området undersøkes og at eventuelle nødvendige stabiliseringstiltak gjennomføres. I denne perioden før dette er klarlagt er det nødvendig å sette begrensinger på den intensive steinbrudd-driften som tiltakshaver har tatt seg til uten formell tillatelse. En frivillig stopp i sprengningsarbeidet ville være det absolutte beste, men det synes som om tiltakshaver ikke ønsker å komme oss i møte. Vi vil derfor peke på ansvaret kommunen har for å sette i verk sanksjoner mens utredningsarbeidet pågår. En videreføring av den midlertidige tillatelsen i samme omfang som nå, er etter vårt skjønn lovstridig. Vi har nevnt at sprengningsarbeid i Hoensmarka grustak kan være et element av mange uheldige omstendigheter som kan løse ut et jordskred. Vi finner det derfor nødvendig å vise til momenter som kommunen må vurdere i denne sammenheng: - Sprengningsarbeid, vibrasjoner fra knuseverk og annen bruk av tunge maskiner. - Det er bygget opp en stor voll av innkjørte urene masser på nedsiden av grustaket, bare noen få meter fra Ransfjordbanen. Denne store vollen vil da bli liggende på toppen av et mulig skredområde og kan gi økt trykk på eventuelle ustabile masser i undergrunnen. Vollen eller deponiet er ikke omsøkt. - Det gravd ut betydelige masser i fremkant av vollen slik at det avtegnes en mulig bruddanvising, dersom trykket på grunnen øker mer enn den tåler. - Det er lagt vannledning under jernbanefundamentet og det pumpes opp ferskvann fra elven opp i store damanlegg som brukes til å vaske ut leire i sand. Etter det vi forstår er ikke dammene tette, slik at ferskvann kan lekke ut i kvikkleireområdet. Sammen med mye nedbør i år, vil det være gode grunner til å frykte at leira allerede er blitt «kvikk», eller er i ferd med å bli det. Disse forhold må utredes og eventuelle tiltak må gjennomføres for at vi skal føle oss trygge. Kommune har både rettslig og moralsk plikt til å påse at dette gjennomføres. Ordføreren i Øvre Eiker bør være oppmerksom på historien bak det store jordskredet i Lyngen den 3. september 2010. I følge avisen Nordlys ble jordskredet utløst trykket fra en privat fylling, som ikke ble formelt omsøkt, til tross for at Lyngen kommune hadde fått fra advarsler fra Norges geografiske undersøkelse (NGU). Dette er tilsvarende advarsler som Øvre Eiker kommune har mottatt vedrørende Holmen Hellefoss. Ordføreren i Lyngen kommune ønsket ny næringsvirksomhet og gav selv et muntlig tilsagn til tiltakshaver. Det har i ettertid ført til regresskrav mot Lyngen kommune. Ansvarlige i Øvre Eiker kommune må nå snarlig ta innover seg alvoret i denne saken. Dersom 10 års ulovlig pukkverk (med kommunens viten!) krones med et vedtak om fortsatt drift og utvidelse, da er denne reguleringsplanen å forstå som et proformavedtak. Da har vi blitt fratatt all medvirkningsmulighet, og den sentrale ledelse i Øvre Eiker har holdt innbyggerne sine for narr. Det er lett å se nå, at Øvre Eiker har seg selv å takke for etter hvert uhåndterbare saker de senere år. At grunneier og tiltakshaver har utnyttet dette forstår vi godt, og vi oppfordrer brukerne av marka til å vise respekt overfor de som har sitt daglige virke i grustaket. NOK SNAKK! På vegne av 73 berørte naboeiendommer til Hoensmarka grustak. « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|