At interpellasjonen fikk enstemmig tilslutting beviser at det politiske miljøet smått om sen begynner å forstå at hvis man skal drive god og inkluderende politikk hvor det tilrettelegges for at alle skal være likeverdige, så må også mennesker med funksjonsnedsettelser gis muligheter. Dette kan bare skje gjennom et godt universelt utformet samfunn.

Med en fersk lov som forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, er det en selvfølge at også lokalpolitikere endelig får øynene opp for at samfunnet må være tilgjengelig for alle og at alle skal få anledning til likeverdig samfunnsdeltagelse.

Dette har funksjonshemmedes organisasjoner kjempet for i en årrekke. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gir oss ingen nye rettigheter, bare flere virkemidler for å bekjempe utslag av diskriminering.

Det er ikke slik at denne loven står alene, men gjennom denne loven er det gitt muligheter til sanksjoner dersom annet lovverk ikke følges. Loven kan deles i to deler, en del som omhandler diskriminerende handlinger og holdninger og en del som omhandler diskriminering gjennom manglende tilgjengelighet. Den siste delen omhandler også plikt til å tilrettelegge gjennom universell utforming.

Hvorfor er fokuset på strategien universell utforming satt på dagsorden nå? Jo nettopp fordi man har fått et lovverk som stiller krav til at annet lovverk følges og at det gis sanksjonsmuligheter. Den loven som vel er knyttet nærmest opp mot diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er plan og bygningsloven, og gjennom revisjonen av denne vil det legges sterkere vekt på kravet om et samfunn for alle.

Jeg har tidligere nevnt at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ikke står alene, og kan kort nevne noen av de andre lovene som er viktige og som den knyttes opp imot.

Arbeidsmiljøloven, Opplæringsloven, Lov om Universiteter og høyskoler, Barnehageloven, Kommunehelsetjenesteloven, Sosialtjenesteloven, Samferdselslovgivning, Boliglovgivning, Lov om offentlige anskaffelser, Forsikringsloven og lov om forsikringsavtaler, diverse standarder om universell utforming. og ikke minst FN-konvensjonen for funksjonshemmede.

Som man ser er det mye å forholde seg til, og det viser at det dessverre er nødvendig med særlovgivning for at mennesker med funksjonsnedsetting skal få de rettigheter alle har, og ikke bare yte sine plikter.

Det har vært et møysommelig arbeid i mer enn 20 år for å komme dit man er i dag, og Norges Handikapforbund har vært en sterk pådriver i denne prosessen. Det som nå gjenstår er å få satt nytt lovverk ut i live, og ikke minst få gjennomført en holdningsendring som verdsetter alle likt.

Høsten 2007 ble lov om råd eller anna ordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommuner og fylkeskommuner satt ut i livet. Noen kommuner og fylkeskommuner har vært svært flinke til å opprette slike råd, og ser nytten av det, mens langt de fleste har råd som fungerer svært dårlig.

Jan Ronald Skogsrud
Utvalg for Universell utforming
NHF Vestfossen