- Vi har lenge sett at drosjenæringen i Norge ikke har fungert godt nok, og utøvelsen av næringsvirksomheten har vært lite fleksibel og lite tilpasset etterspørselen. Derfor har regjeringen lenge ønsket å gjøre endringer i drosjeregelverket. Med de endringene som nå trer i kraft, sikrer vi en seriøs og trygg drosjenæring for både sjåfører og passasjerer, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Stortinget har tidligere vedtatt endringer i drosjereguleringen som skal tre i kraft 1. november 2020. Iverksettelsen er utsatt fra 1. juli, som følge av korona-epidemien.

- Det nye drosjeregelverket vil være med på å legge til rette for innovasjon og et bedre tilbud for kundene. Det er utformet slik at alle som driver i næringen må være underlagt de samme reglene, sier Hareide.

Enklere etablering og større valgfrihet
Den største endringen er fjerning av behovsprøvingen på drosjeløyver, noe som betyr at det ikke lengre vil være et fast antall aktører i næringen. Det vil bli dermed bli enklere å etablere seg i bransjen. Aktørene i markedet får med dette stor valgfrihet i hvordan de vil organisere seg. Innehaverne av løyve kan fritt velge å være en del av en drosjesentral, en annen formidler, eller starte et eget selskap.

- Når det nå blir enklere å etablere seg i drosjebransjen, vil dette kunne bidra til flere arbeidsplasser og mer konkurranse i drosjemarkedet, noe som videre vil kunne gi gode tjenester til forbrukerne, sier Hareide.

Sikrer drosjetilbud over hele landet med eneretter
Samtidig er det viktig å legge til rette for at lokale myndigheter kan sikre et tilstrekkelig drosjetilbud som en del av det totale transporttilbudet. Derfor har fylkeskommunene mulighet til å tildele eneretter på drosjeløyver i kommuner der markedet ikke gir et godt nok tilbud, og der det er mindre enn 20.000 innbyggere og befolkningstetthet på mindre enn 80 innbyggere per km2. Dette gjelder i 323 av landets 356 kommuner. Enerettene vil få en gyldighet på opptil fem år.

- Det er viktig at vi opprettholder et drosjetilbud over hele landet. Med en slik eksklusiv enerett kan drosjesjåførene benytte inntjening fra lønnsomme områder og tidspunkter til å subsidiere ulønnsom drift på tider og steder som fylkeskommunen fastsetter i enerettskontrakten. Det sikrer drosjesjåførene arbeid, samtidig som publikum er sikret et drosjetilbud, sier Hareide.

Sikrer trygg drosjetur for sjåfør og passasjer
Det vil fremdeles være krav til drosjeløyve, noe som gjør at alle som ønsker å drive drosjevirksomhet må oppfylle krav til god vandel, registrering av foretaket i Brønnøysundregistrene og dokumentere god økonomi.

I tillegg skal alle drosjeturer loggføres. Formålet er blant annet å sikre en trygg drosjetur for både sjåfør og passasjer. Det vil også bli stilt krav om sikkerhet for kjøretøyet. Krav om at kjøretøyet må være registrert som drosje i kjøretøyregisteret videreføres. Dette betyr at det vil være enklere å føre kontroll for politiet i tillegg til at kjøretøyet som brukes som drosje må til teknisk kontroll hyppigere enn andre kjøretøy.

Når det gjelder sjåføren av drosjen vil det bli innført et fagkompetansekrav. I tillegg skal føreren av drosjen ha hatt førerkort for personbil i to år, før de kan drive som drosjesjåfør.

Foreløpig fortsatt krav om taksameter
Det vil fortsatt være et krav til taksameter den 1. november. Samferdselsdepartementet ser på mulighetene for å innføre alternativer til dagens taksameter. For at dette skal være aktuelt må vi ha gode, teknologinøytrale løsninger, som så langt som mulig ivaretar de funksjonene som taksametrene ivaretar i dag, blant annet for å sikre at ingen jukser og at sikkerhet for passasjerer blir ivaretatt. Et forslag til regelverk for alternativ til taksameter har nylig vært på høring, og saken er nå til behandling i departementet.

Hovedpunktene i endringene
• Opphever antallsreguleringen med tilhørende driveplikt, tildelingskriterier basert på ansiennitet og fylkeskommunens skjønn og krav om hovederverv for drosjeløyver.

• Opphever reglene om løyvedistrikt og stasjoneringssted – drosjevirksomhet kan drives i hele landet.

• Gir fylkeskommunene adgang til å tildele eneretter for drosjetransport i kommuner med innbyggerantall og befolkningstetthet under en viss terskelverdi.

• Viderefører krav om drosjeløyve, men lempe på innholdet i løyvekravet ved å fjerne kravet om faglig kompetanse for løyvehavere og lempe på kravene til økonomi.

• Innfører ett drosjeløyve for all persontransport med kjøretøy med åtte sitteplasser i tillegg til fører.

• Innfører 10-årige drosjeløyver.

• Opphever sentraltilknytningsplikten for drosjer og innføre en plikt til loggføring av alle drosjeturer.

• Innfører fagkompetansekrav for fører av drosje.

• Innfører krav om at søker til kjøreseddel må ha hatt alminnelig førerkort i klasse B i minst to år før vedkommende kan tildeles kjøreseddel for drosje.

• Innfører krav til merking av kjøretøyet som drosje og synlig kjøreseddel inne i bilen.

• Frivillig med taxi-taklykt.

• Viderefører kravet om at alle drosjer må registreres i kjøretøyregisteret som drosje.