I første kvartal økte antall innkommende inkassosaker tilknyttet privatpersoner med i underkant av 15 prosent, sammenlignet med tilsvarende periode året før.

Antall inkassosaker tilknyttet forbrukslån har økt med 8-gangeren fra 2014 til 1. kvartal 2019. Utviklingen i inkasso må sees i sammenheng med utlånsveksten.

Energikravene vokste med 12 prosent fra 2017 til 2018. Dette må sees i sammenheng med høye strømpriser.

- Husholdninger med mye gjeld er utsatte fordi kostnadene ved å betjene gjelden vil vokse raskere enn inntektene. For denne gruppen er kostnadsøkningen i form av høyere rentekostnader, lavere boligprisvekst og strammere kredittilgang høyere enn den positive effekten av høyere lønns- og sysselsettingsvekst. Denne utviklingen bekymrer oss, sier administrerende direktør Siv Hjellegjerde Martinsen i Lindorff.

Ifølge analysen vil betalingsevnen for de aller fleste bedres. Unntaket er husholdningene som har mye gjeld. For de over 120.000 husholdningene i Norge med over fem ganger bruttoinntekt i lån er det nå mange innstramninger som kommer på samme tid.

- Gruppen dette gjelder er forholdsvis liten, slik at innstramningene trolig ikke vil ha noen effekt på den finansielle stabiliteten i Norge, og dermed heller ikke pengepolitikken. Men det betyr ikke at denne utviklingen ikke vil bety store problemer, særlig for enkeltpersoner, men også for enkelte långivere, sier Hjellegjerde Martinsen.

Vanskeligere å få lån
Strengere reguleringer av usikret kreditt vil redusere muligheten til å refinansiere dyr gjeld.

Husholdninger med mer enn fem ganger bruttoinntekt i lån skal i prinsippet nå få avslag på nye lån, enten de er sikret eller usikret.

- Selv om forskriftene som regulerer dette åpner for noen få unntak vil avslag være hovedregelen, sier Hjellegjerde Martinsen.

Gjeldsregisteret skal innføres i løpet av sommeren. Dette skal hjelpe utlånere med å overholde forskriftene. Den kortsiktige effekten av gjeldsregisteret vil trolig være at misligholdet øker. Effektene gjeldsregisteret vil ha på lang sikt er mer usikre, ettersom det store flertallet oppgir riktig informasjon når de søker om kreditt. Uansett er mer informasjon på søknadstidspunktet gode nyheter, ettersom mer informasjon vil bedre risikovurderingen før lånetilsagn blir gitt.

Høyere renter og lavere boligpriser
En økning i utlånsrentene rammer husholdningene med høyest gjeldsgrad hardest, i form av den relativt sett største økningen i rentekostnader i forhold til inntektene. Styringsrenta er allerede satt opp to ganger det siste året, og flere renteøkninger er trolig i vente. Lavere boligprisvekst reduserer samtidig mulighetene til å refinansiere relativt sett dyrere lån med boliglånet, ettersom verdien på sikkerheten øker saktere. Dette rammer spesielt husholdninger tidlig i etableringsfasen.

Overordnet er det økt lønns- og sysselsettingsvekst i Norge. Husholdningenes generelle betalingsevne har økt, og det overordnede bilde er dermed positivt.