Tirsdag var det tid for å markere at det er 20 år siden Nei til EU gikk seirende ut av folkeavstemningen. Det skjedde under et åpent debattmøte på Fossesholm i Vestfossen. Samtidig var det en erkjennelse av å ha tapt kampen mot innføringen av over 10.000 lover og regler som EU har innført - uten særlig innflytelse fra Norges side.

Nyvalgt «Nei-dronning» - Kathrine Kleveland - var hovedtaler på møtet, der også Per Olaf Lundteigen, Olav Randen og Johan Nygaard var innledere.

EØS-kampen er i gang
Den nyvalgte lederen for Nei til EU varslet nå en forsterket kamp mot EØS-avtalen. Dette er en avtale som ifølge henne uthuler det norske demokratiet, undergraver velferdsordninger og undergraver distrikts-Norge. 

- Hele 81 prosent av våre 25.000 medlemmer vil si opp EØS-avtalen nå. Dessverre må vi erkjenne at vi ikke er sterke nok til å kunne tvinge igjennom en slik endring nå. Ifølge en meningsmåling ville kun 27 prosent av folket stemt imot dagens EØS-avtale, sa hun i sin tale.

Problemet for Nei til EU-bevegelsen er at alle under 40 år har et heller lunkent forhold til EU-spørsmålet generelt. De mest engasjerte i dag er de samme som var aktive før folkeavstemmingen i ’94. Alderssammensetningen på gårsdagens møte viste dette med all tydelighet, da de aller fleste var opp mot eller over pensjonsalder. Det var også en stor overvekt av menn, og nettopp manglende interesse fra kvinnene, ble tatt opp i talen til Kleveland.



Panelet med solide nei-folk. Fra venstre Per Olaf Lundteigen, Kathrine Kleveland, Olav Randen og Johan Nygaard.


Må skape allianser
Nei til EU har innsett at de selv ikke greier å skape nok engasjement i befolkningen til å fremtvinge en politisk endring når det gjelder dagens EØS-avtale. Men det jobbes nå med å søke allianser med blant annet fagbevegelsen og større organisasjoner, som kan sette makt bak kravene om å avløse dagens EØS-avtale med en handelsavtale.

Nei til EU får det uansett ikke lett. Selv i jubileumsåret mister de medlemmer og så mange som i overkant av 1.500 er borte fra listene dette året. Det vil derfor måtte gjøres en stor jobb både med medlemsverving og med å skaffe partnere med innflytelse på det politiske Norge.

Selv om Nei til EU har programfestet både folkeavstemming og underskriftskampanje, er det mange som har vanskeligheter med å se flere mulige partnere. En folkeavstemming om EØS-avtalen vil uansett ikke være heldig dersom Nei til EU ikke er garantert en ny seier. Den garantien vil ikke det norske folk kunne gi dem nå.

Midlertidig løsning
- EØS-avtalen var ment å være en midlertidig løsning i påvente av et medlemskap, men ingen av Ja-tilhengerne eller vi motstandere hadde sett for seg at det ble så langvarig. Det er en myte at Norge trenger denne avtalen for å kunne selge varer til EU - det stemmer bare ikke, sa Per Olaf Lundteigen i sitt innlegg.

Han mente EU er helt avhengig av et «varebytte» med Norge og at vi hadde så store ressurser at vi ville være en attraktiv partner uansett.

Lundteigen tok også for seg ulempene med dagens EØS-avtale. Blant annet arbeidsinnvandring, som han mente uthulte den norske arbeidspolitikken.

- Vi ser en svekkelse i lønns- og arbeidsvilkår - spesielt innen håndverksfagene. Dette resulterer i svak søkning til yrker som malere og murere her hjemme på grunn av dårligere vilkår, sa han.

Etter de ulike innleggene var det salen som fikk slippe til med synspunkter og diskusjon.



De frammøtte på møtet i Vestfossen besto stort sett av godt voksne personer som hadde vært med siden kampen mot EU på begynnelsen av 90-tallet. Nå ville mange av dem også kvitte seg med EØS-avtalen.