På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet har Læringsmiljøsenteret og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge oppsummert forskningen om konsekvenser av og tiltak mot mobbing.

Forskningsgjennomgangen viser at det å bli utsatt for mobbing er en alvorlig psykososial belastning som utgjør en betydelig risiko for til dels alvorlige psykiske helseproblemer som:

• Emosjonelle problemer som angst og depresjon.

• Symptomer på posttraumatisk stress (PTSD-symptomer).

• Selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk.

Omtrent en tredjedel av de som blir utsatt for vedvarende eller alvorlig mobbing utvikler symptomer på posttraumatisk stress-syndrom.

- Skadene av mobbing kommer ofte til syne flere år etter at mobbingen har opphørt, sier Bodil J. Houg, mobbeombud i Buskerud.

- Det viser at det er behov for kunnskap om hva som kan ha rehabilitering virkning på barn og unge som blir mobbet, understreker mobbeombudet.

Bodil J. Houg er landets første mobbeombud og jobber for alle barn og unge i Buskerud, fra barnehage til videregående skole.

- Denne rapporten gir signaler på hva som virker, sier Houg:

• Det å ha sosial støtte i familien sin, men også av lærere er særdeles viktig.

• En positiv relasjon til læreren minsker sammenhengen for å bli utsatt for aggresjon fra jevnaldrende.

Hva kan skolen gjøre?
- Skolen må ha kompetanse om ettervirkningen av mobbing, som for eksempel påtrengende minner, fysiologisk aktivering og unngåelsesadferd, sier mobbeombudet.

- En strategi som ofte brukes er at vi skal ta igjen og si imot, men studien viser at det ikke alltid er hensiktsmessig. Det kan være risikofylt for dem som blir mobbet og at ansvaret da blir lagt på barnet som blir mobbet og ikke på de voksne som har ansvaret, mener hun.

Forskningen viser også at den som blir mobbet kan trenge faglig støtte, og skolen må ha tett oppfølging av fravær på grunn av at mange melder om diffuse helseplager, gjerne flere år etter at mobbingen har opphørt.

Hva kan foreldre og skole gjøre sammen?
- Vi må ha et tett og systematisk samarbeid, gjerne ett år etter at mobbingen har opphørt. Mange saker slippes for lett når mobbingen har tatt slutt, sier mobbeombudet.

- For den som har opplevd mobbing, så er opplevelsen noe som henger i lang tid etterpå, sier hun.

Houg sier avslutningsvis at skolen må ha kunnskap om støttesystemene i helsevesenet slik at de får den riktige hjelpen raskt nok.