Blant de under 30 år hadde én av tre problemer med å avdekke om den samme nyhetssaken var falsk.

– Vi trenger et krafttak for å øke den kritiske medieforståelsen hos de over 60, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Medietilsynet har for første gang kartlagt hvordan det står til med nordmenns kritiske medieforståelse. Over 1.300 personer fra 16 år og oppover år har svart på spørsmål og løst oppgaver i en stor undersøkelse.

– Kritisk medieforståelse er den kunnskapen og ferdighetene befolkningen trenger for å orientere seg og ta informerte valg om medieinnholdet de konsumerer, lager og deler.?I et medielandskap i sterk endring stilles det stadig større krav til mediebrukernes kompetanse. Å jobbe for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse er en viktig oppgave for Medietilsynet, sier Velsand.

Befolkningen kan deles i fire grupper
Med utgangspunkt i resultatene fra undersøkelsen er befolkningen delt inn i fire grupper når det gjelder kritisk medieforståelse: Høy, middels digital, middels analog og lav.

– Generelt ser vi at det er få over 60 år som har høy kritisk medieforståelse, og denne gruppen har også en lavere digital mediekompetanse enn de yngre, sier Velsand.

Av evner og ferdigheter som er kartlagt, er blant annet evnen til å skille sanne og usanne nyheter, redaksjonelt fra kommersielt innhold, kunnskap om kildekritikk og kunnskap om medieeierskap og medieregulering.

Nødvendig med krafttak mot de eldre
Færre eldre enn yngre gjenkjente en falsk nyhet, og de eldre bruker i liten grad metoder som kan hjelpe dem med å finne ut av om en nyhetssak er falsk, viser Medietilsynets undersøkelse. Det kan også se ut til at de over 60 bruker lengre tid på å oppdage at en sak er falsk.

– En konsekvens kan være at denne gruppen uforvarende bidrar til å spre falske nyheter. Vi kan også risikere at de blir mer usikre på det digitale og trekker seg unna av frykt for å gjøre noe feil. Begge deler er problemer vi må ta på alvor, sier Velsand.

Resultatene fra undersøkelsen viser også at det fortsatt er en jobb å gjøre overfor de unge.

– De yngste er mer opptatt av spesifikke temaer og bruker mindre tid på norske redaktørstyrte medier. Det kan gjøre denne gruppen mer sårbar, selv om de unge ofte har gode digitale ferdigheter, sier Velsand.

Medietilsynet har gjennom mange år jobbet både med å kartlegge og styrke barn og unges kritiske medieforståelse, blant annet gjennom jevnlige undersøkelser og undervisningsmateriale.

– Vi skal fortsette vår innsats for de unge. Men Medietilsynets nye undersøkelse viser at det nå er nødvendig med et krafttak rettet mot de eldre, sier Velsand.