Fredag var det den internasjonale frivillighetsdagen og i Nedre Eiker ble dette markert med den årlige utdelingen av Frivillighetsprisen. I år var det tre verdige kandidater, men etter en nøye vurdering i Utvalget for oppvekst og kultur, ble altså Knud og Kirsten Bak den som fikk ære og heder av ordfører Bent Inge Bye. De andre var Kiwanis Club Nedre Eiker og Karin Sandberg. På dem vanket det blomster og stor takk.

I formålsparagrafen for prisen heter det blant annet at prisen skal gis til en initiativrik person, lokal forening eller gruppe, som har utmerket seg med frivillig innsats, engasjement og pågangsmot til beste for den enkelte og samfunnet. Prisen skal synliggjøre frivillighetens egenverdi og samfunnsverdi gjennom å løfte fram gode eksempler på resultater av frivillig innsats.

Og det var flere som mente at Kirsten og Knud fortjente en slik heder og ære etter over 20 års frivillig innsats i sitt «nye» hjemland. Som navnet antyder så er begge opprinnelig danske, men har bodd i Krokstadelva i 50 år.

Rørt til tårer
Knud Bak var rørt til tårer etter å ha mottatt prisen og ikke minst hørt forslagsstillernes begrunnelse for hvorfor nettopp han og kona skulle få denne prisen, som er et bilde og en blomst.

- Vi har holdt på med å bake sveler og underholdt på ulike institusjoner i over 20 år nå. Men vi har ikke tenkt å gi oss ennå, sa han.

For selv om begge er i midten av 70-årene, har de ikke tenkt å gi seg. Oppdragene står i kø og så lenge helsa holder, akter de to å fortsette med å hjelpe til for å skape en bedre hverdag for de som bor i kommunens institusjoner.

- Dette er det største som har hendt oss. Vi tar imot denne prisen på vegne av alle de andre som også driver med frivillig arbeid. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, og det trenges i dagens samfunn, sa han før han avsluttet med en sang.

De to utfører langt mer enn svelebakst selv om det er dette de er mest kjent for. Overskuddet av salget går også til de ulike institusjonene slik at de ikke har noen økonomisk gevinst av det de driver med. Som de sier - vi har nok med pensjonen vår og elsker det vi driver med.