Det mange ikke vet, er at det kunne ha gått annerledes med fattiglandet som var rik på kraft. På 1920-tallet ville tyske storselskap drive sin industri på norsk energi. Tyskland hadde ambisjoner om en strømkabel fra Norge til kontinentet. Det sa Norge nei til. Vi ønsket ikke å bli et råvarelager for andre. Vi ville selv bli en industrinasjon.

Økonomiprofessor Erik Reinert har uttalt: «Historien viser jo at det bare er nasjoner som har industri som er blitt velstående. Det er derfor det heter industriland. Og det motsatte av industriland er u-land. Hvis vi da fjerner industrien så er det omtrent som å trekke ut kontakten av lokalsamfunnet».

Forutsetningen for industrien mange steder i Norge var at Norge som suveren stat selv bestemte over den store vannkraftressursen. Nå vil EU ved hjelp av EØS-avtalen legge Norge inn under sin energiunion.

Hvis utenlandske interesser får styringen med den norske vannkrafta, kan de bruke Norge som råvareleverandør – et batteri for industrien på kontinentet. Det kan føre milliarder av kroner i verdiskapning og tusenvis av grønne arbeidsplasser ut av Norge, samtidig som vi mister det industrielle grunnlaget for framtidsretta kunnskapsutvikling og innovasjon.

Smelteverksindustrien er fortsatt en gigant som eksporterer for 67 milliarder kroner årlig.

Det er for eksempel særlig to konkurransefortrinn som gjør at de franske eierne av Tizir investerer milliarder i et smelteverk i Tyssedal. Det ene er den høye kompetansen og produktiviteten til ansatte i norsk industri. I tillegg er det energikostnader. Bransjen er energikrevende. Energikostnaden her er billig. Dette gir et konkurransefortrinn.

Norsk industri leverer metall til mange produkter som vi trenger i fremtiden. Som vindmøller, smarttelefoner, solceller og lette biler. Likevel. Framtiden er usikker. Regjeringa foreslår nå å binde Norge til EUs energibyrå Acer, slik at EU får makt over norsk energipolitikk. Samtidig bygges det enorme strømkabler som skal føre norsk vannkraft direkte til Storbritannia og kontinentet.

Investor Øystein Stray Spetalen har uttalt: «Det er helt klart at en strømledning som medfører at vår strøm i Norge kommer til å bli like dyr som strømmen på kontinentet vil gjøre det umulig å drive den form for kraftkrevende industri som vår velstand er bygd på i fremtiden».

Uten at folk flest er klar over det, skal Stortinget nå avgjøre om Norge skal legges inn under EUs energibyrå Acer med et overnasjonalt regelverk. EUs mål om fri flyt av energi omtales som den «femte frihet», lik flyten av varer, kapital, arbeidskraft og tjenester.

Jeg mener at Norge ikke kan avgi suverenitet over vår viktigste evigvarende ressurs, vannkrafta. Stortinget må nå bruke reservasjonsretten vi har i EØS-avtalen. I en eventuell avstemning i Stortinget om norsk tilknytning til EUs Energiunion må det kreves bruk av §115 og tre fjerdedels flertall i Stortinget.

Politikerne er ikke hevet over Grunnloven, som verner om Norges suverenitet.

Norsk kraft skal styres av Norge, ikke av EU.

Skriv til din stortingsrepresentant i dag!

Carl-Fredrik Hansen
fylkesleder i Buskerud Nei til EU