Så steile har Statens Vegvesen vært i samtaler om å få til en løsning på Dalegården, at leder av fylkesmannens miljøvernavdeling har bedt vegvesenet om å innta en mer praktisk holdning. Det er neppe ofte det skjer.

Mandag kveld var det informasjonsmøte om GBL Bildeler på rådhuset i Hokksund. Møtet var initiert av Kjell Jensen fra Nedre Eiker. Han fattet interesse for GBL for fire år siden som kunde, og har siden forsøkt å bidra til en endring i forholdene på stedet.

På møtet la han ikke noe imellom og karakteriserte forholdene på stedet som elendige. Men nå var det inngått en avtale om opprydding med Fylkesmannen og 27 tonn med ubrukelige bildeler og vrak var allerede kjørt til Hellik Teigen.



Arkitekt Leif Bergersen fra Arkitektkontoret Nils Tveit as presenterte det som er en grov skisse for utviklingen på GBL Bildeler. Anlegget er beregnet å koste mellom 10 og 12 mill. kroner.


Vil bygge gigantanlegg
Leif Arne Rolfstad – også kalt «Jugern» - kan utrolig mye om biler og deler. Men det ble ikke lagt skjul på under møtet, at han ikke hadde veldig stor tro, eller respekt for, autoriteter som kommune og fylkesmann.

Siden 2002 da den nye forurensningsloven kom, har Rolfstad drevet ulovlig – teknisk sett. For det første er ikke stedet godkjent for næringsvirksomhet. Og for det andre har ikke virksomheten oppfylt de kravene som stilles i den nye loven.

Men han er ikke alene om dette. Etter innføring av forurensningsloven er det mange gamle virksomheter som ikke holdt mål lenger, og det har vært en langvarig prosess for å få de inn i en drift som tilfredsstiller dagens krav. Mange er langt fra der ennå og det jobbes i kommunen med både frivillige ordninger og helt fram til politianmeldelser og bøter.



Diskusjon rundt bordene. Her sitter (f.v.) leder i fylkesmannens miljøvernavdeling, Øyvind Holm, arkitekt Leif Bergersen, saksbehandler Irene Tronrud, kunde hos GBL Magne Johansen og Anders Stenshorne fra kommunen.


Må ha en reguleringsplan
Foruten Kjell Jensen er Arkitektkontoret Nils Tveit as i Drammen engasjert for å få fortgang i en reguleringsplan. Det er nemlig en forutsetning for at det skal kunne skje noe med bilopphuggeriet på Dalegården. Problemet er bare at Statens Vegvesen ikke har vist noen vilje til praktiske løsninger på veispørsmålet. Det er nemlig fire avkjøringer til GBL Bildeler i dag – noe bedriften vil endre til kun én for å bedre trafikksikkerheten.

Så steile har vegvesenet vært at selv fylkesmannens miljøvernavdeling har bedt vegvesenet innta en med praktisk holdning til problemet. Det er også båndlagt områder i påvente av en ny Rv. 35 forbi Dalegården.

Samme holdning synes miljøvernavdelingen å ha måttet innta. For det er mange saksbehandlere som er slitt ut i kampen mot Leif Arne Rolfstad. Nå er det Irene Tronrud fra Øvre Eiker som har den jobben. Også hun synes å ha inntatt en mer praktisk innstilling.

På møtet informerte arkitekt Leif Bergersen hvordan de ser for seg anlegget ferdig utbygget. Her skal all bilopphugging skje i to store haller som ligger langt fra veien. Dagens bygninger skal rives – i hvert fall dem ut mot veien og all virksomhet skal vekk fra riksveien.

At alt skal gjøres innendørs gir også miljøvernavdelingen langt mindre hodebry men hensyn til forurensning. Da kan nemlig ikke noe sige ned i grunnen ukontrollert.



Skissene som arkitekten la fram vakte en viss diskusjon – ikke minst med tanke på at det ikke er mer enn vel 100 meter til Drammenselva. Her ser vi (f.v.) Øyvind Holm, Leif Arne Rolfstad, Kjell Jensen og Leif Bergersen.


Vil ha næringsvirksomhet
Helge Aaby fra Høyre er en av ildsjelene bak kommunens nye næringsplan. Han er usikker på om Dalegården er det rette stedet for en slik næringsvirksomhet, men innrømmer at det vil bli vanskelig å finne et annet egnet sted.

- Det er viktig å legge til rette for også en slik næringslivssatsing, men under forutsetning av at virksomheten drives innenfor lovens rammer, sier han i en kommentar.

Også varaordfører Per Anton Rakkestad (H) er positiv. – Jeg tror at politikerne er positive til disse planene og at vi endelig kan få ryddet opp. Dette er første skritt til noe mer seriøst og positivt, sa han etter møtet.

Rakkestad sa også at det var viktig å se under det noe bustete skallet til Rolfstad, for her var det mye kunnskap om biler, deler og ikke minst gjenvinning.

Vil gjenvinne over 90 prosent
Dagens ordning med resirkulering av biler består i at bilopphuggeriene plukker ut de delene som de tror de kan tjene penger på og resten går til Hellik Teigen for fragmentering. Her går bilen med alt som måtte være igjen, rett i kverna og metallet blir sortert ut. Resten er restavfall.

Det Leif Arne Rolfstad ønsker med sitt nye anlegg er at nesten alt skal kunne gjenvinnes. Glass skal fjerne og sendes til resirkulering. Det samme skal skje med alle bilens komponenter. Han mener dette er krav som vil komme og har vært i Tyskland ved flere anledninger for å studere hvordan dette løses der.

Rolfstad håper også på statlig støtte til å bygge dette anlegget, som vil bli et pilotprosjekt for bilopphugging, om han kommer i mål. Han er forberedt til å bruke mellom 10 og 12 mill. kroner på anlegget.