Dette ble klart da Stiftelsen UNI i sitt styremøte 13. april 2016 besluttet å innvilge 300.000 til dette formålet. I fjor sommer fikk museet 200.000 til å utarbeide en sikringsplan.

I 1540-årene ble det grunnlagt en omfattende godssamling i hele nedre del av Drammensvassdraget. Bak denne sto Peder Hanssøn Litle, kongens høvedsmann på Akershus. Skoggårder og fossefall ble kjøpt opp med sikte på sagbruksdrift og trelasthandel i stor stil. Fossesholm var med dette Norges første storsatsning på sagbruksdrift.

I 1763 kjøpte Jørgen von Cappelen gården og flyttet dit. Jørgen hadde giftet seg rikt med en leverandør-enke på Kongsberg. Straks etter innflyttingen ble utbyggingen av gården igangsatt, og få år etter fremstod Fossesholm som et praktanlegg i rokokkostil.

De gode tidene for trelasthandelen under revolusjons- og Napoleonskrigene i Europa, fikk en brå slutt i 1807 da Norge kom i krig med trelastmarkedet i England. Konkursene ventet for de fleste store handelshus og virksomheter. Fossesholms eier, Jørgen von Cappelen ga opp i 1822, og godset gikk på auksjon.

Fossesholm Herregård ble kjøpt opp av Eiker Historielag i 1973. Et enormt arbeid, ikke minst på dugnad, ble nedlagt på 1970- og 1980-tallet for å redde anlegget. Fossesholm ble fredet i 1923 som et av de aller første bygningsanleggene som ble fredet i Norge.

I dag er Fossesholm Herregård en av 13 avdelinger i den konsoliderte Stiftelsen Buskerudmuseet.

Stiftelsen UNI er en allmennyttig stiftelse som gir økonomisk støtte til tiltak som verner mennesker og fortidsminner. Stiftelsens ideelle formål er å fremme allmennyttig virksomhet innen skade- og miljøvern. Hensikten er å bidra til en trygg utvikling i det norske samfunn. Stiftelsens bidrag skal i første rekke være økonomisk støtte til prosjekter og påskjønnelse til institusjoner og enkeltpersoner.

Styret i Stiftelsen UNI har hittil i 2016 bevilget over 13 millioner kroner til 85 forskjellige prosjekter.