- En svært stor andel av befolkningen spiller dataspill, og vi er opptatt av å bidra til økt kunnskap og innsikt både blant foreldre, lærere og fagpersoner, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Handlingsplanen mot spillproblemer har som hovedmål å sette i gang tiltak for å forebygge spilleproblemer, og spre informasjon og kunnskap.

Medietilsynet inviterte 10 fagpersoner til å gi sitt perspektiv på spillproblemer. Gjennomgangen viser blant annet at synet på avhengighetsbegrepet er sprikende.

Sprikende meninger i fagmiljøet
- Spilleavhengighet er etter min oppfatning feil måte å beskrive det på, sier Faltin Karlsen, professor i medievitenskap ved Westerdals Oslo ACT.

- Er det avhengighet, så er det avhengighet. Å definere det som problemspilling er å pynte på det, i hvert fall med tanke på de drøye historiene vi får servert av og til, sier Lill-Tove Bergmo, leder for Spillavhengighet Norge.

Etter å ha behandlet mange problematiske problemspillere har Hélène Fellmann, gestaltpsykoterapeut, følgende konklusjon:

- Det er jo ikke en sykdom. Vi kan ikke se på dette problemet med samme briller som vi ser på pengespillavhengighet.

Begrepene som skiller mellom avhengighet og problemspilling kan virke uviktige, men valg av begreper er viktig fordi de utløser ulike tiltak; diagnostisering og behandling. Det synes å mangle en felles forståelse både blant fagfolk og folk flest av det grunnleggende spørsmålet om hvilket navn vi skal gi dette fenomenet.

Dette kommer frem i «Spilltrøbbel - ti fagfolk om dataspillrikets tilstand», et magasin laget på oppdrag av Medietilsynet.



Mari Velsand, direktør i Medietilsynet. (Foto: Kine Jensen/Medietilsynet)


Skal legge til rette for kompetanseheving
En sentral oppgave for Medietilsynet er å spre kompetanse om barn og unges mediebruk.

- Vi har som mål å dele kunnskap og oppmuntre til økt kompetanse, både i fagmiljøer og blant foreldre, lærere og andre voksenpersoner i barns liv. Medietilsynet skal bidra til økt mediekompetanse i befolkningen, og dataspill er en viktig del av både barn og voksnes hverdag. Spill kan være både lek, læring og for mange har det også blitt en hobby og levebrød gjennom e-sport, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

- 96 prosent av gutter og 76 prosent av jenter mellom 9 og 16 år spiller dataspill, men i vår store barn og medier-undersøkelse sier mange av dem at de opplever at foreldrene viser liten interesse for dataspillingen deres. Det er viktig at foreldrene følger med og aktivt søker kunnskap, sier Velsand.

I anledning at det er gått 10 år siden stortingsmeldingen om dataspill ble lagt fram, har Medietilsynet samlet ulike perspektiver på spillavhengighet i magasinet «Spilltrøbbel».

Magasinet tar for seg temaeneavhengighet versus problem, tidsbruk versus innhold – og ikke minst hvilke utfordringer de forskjellige fagpersonene har sett i møte med både barn og voksne over tid.

Fakta om dataspill:
• 96 prosent av gutter og 76 prosent av jenter mellom 9 og 16 år spiller dataspill, og mer enn halvparten av foreldrene deres spiller også.

• 83 prosent av foreldre mener dataspill kan bidra til å lære seg nye ting, samtidig mener 78 prosent at dataspill kan ta tid fra andre gjøremål.

• Barn og unge selv oppgir at de mener foreldre viser liten interesse for deres dataspilling.

• 46 prosent av 9 – 16-åringer spiller mellom «under en time og opp til to timer» på en gjennomsnittlig dag. 9 prosent spiller mellom 2 og 4 timer, 4 prosent mellom 4 og 6 timer – og 4 prosent spiller mer enn 6 timer.

• I Norge følges PEGI-systemet for aldersgrenser og innholdsmerking. Dette er et bransjeregulert system som indikerer fra hvilken alder spillet er passende, og hvilket innhold det har – det tar ikke hensyn til ferdigheter.

• «Spilltrøbbel» er et av flere tiltak satt i gang under Handlingsplanen mot spilleproblemer 2016 - 2018.

Kilde for tall: Barn og medier-undersøkelsen 2016