Slike innslag minner oss om at naturvernet ikke kan tas for gitt. Helt siden 1910 har Norge fått et stadig sterkere vern av naturen. Bevisstheten om hvor avgjørende naturen er for oss mennesker har vokst tiår for tiår. Det som først var en kamp for vakre naturopplevelser, har blitt en kamp for menneskehetens overlevelse.

Men mens debatten i dag går høyt om velferdsstatens bærekraft, er det tilsynelatende mange som har glemt den økologiske bærekraften som ligger til grunn for velferden. I dag er økosystemer sterkere truet enn noen gang.

Solvik-Olsens uttalelser faller inn i et mønster. Riktignok fastslo Regjeringspartnerne at «Den kloden vi skal overlate til våre barn skal være i minst like god stand som vi overtok den fra våre forfedre».

Men kort tid etter fikk vi vite at miljøet ikke var viktig nok til å bli en av den nye Regjeringens åtte viktigste saker. Tvert imot har miljøhensyn kategorisk blitt underordnet. Naturmangfoldloven skal «gjennomgås», statsministeren vil gjøre det lettere å bygge ned norsk natur. 

Klima- og Miljøverndepartementet har mistet muligheten til å bruke plan- og bygningsloven til å sikre natur- og klimahensyn, rekordmange oljetillatelser gis i sårbare havområder, og gruvenæringa får dumpe gift i nasjonale laksefjorder.

Før valget uttalte Erna Solberg at «Beskyttelse av matjord og vern av hekkende hubroer er vel og bra, men boliger må ha forrang (…) Vi må skjære gjennom planer, lover og reguleringer på en helt annen måte enn i dag».

Etter hundre år er natur- og miljøvernhensyn stadig «særinteresser», mens det å bygge store, spredte boligfelt i naturområder eller kutte reisetiden Hønefoss - Oslo med seks minutter er selvsagte prioriteringer.

Naturvernforbundet feirer 100 år i år. Våre arkiver er fylt av eksempler på hvor viktig det har vært å stå i veien når politikere har glemt hvor viktig det er å la naturen gå i arv. Resultatene fra hundre års kamp for naturen er bare synlige for oss som vet hva som kunne skjedd.

Naturvernere var der da det ikke skjedde – da vi ikke ødela Rondane, da vi ikke lot Oslo vokse seg langt ut i Marka. Da vi tok vare på utallige fugle- og dyrearter, som havørna i Møre og Romsdal.

Arbeiderbevegelsen kan skryte av å ha «bygd landet», men vi må ikke glemme dem som har sørget for at landet ikke har blitt bygd igjen. Miljøkampen har skapt et stadig mer robust rammeverk av lover, forvaltning og miljøekspertise som gjør at vi kan bygge velferd uten å undergrave bærekraften vår.

Det er disse bjelkene regjeringen skjærer i når den ønsker å «skjære gjennom» for å rydde plass til utbyggernes eller bransjeaktørenes særinteresser. Det er et farlig sjansespill.

Lars Haltbrekken
Leder i Naturvernforbundet