Tuftet på mange års naboskap er det imidlertid ingenting som forundrer oss når det gjelder denne bedriftens oppførsel. Godt dokumentert gjennom mange klagesaker, påfølgende tilsyn og vedtak, fra både kommune og fylkesmann.

Denne gangen handler det om det tilsvaret Vidar Uthne presterer i avisen 7. oktober. Vår første tanke er at her er det noe man ikke har forstått - eller villet forstå?

Påstått ønske om «fortgang vei» står etter vår oppfatning ikke til troende. I denne saken er det Loe som er tiltakshaver. Da er det etter vår mening Loe som må sørge for at det foreligger korrekte arealplaner, det er Loe som må gå i forhandlinger med grunneier (Steinberg IF) og sørge for at partene forstår hva det er man forhandler om.

Noe som for øvrig kommunalsjefen greit beskriver i avisen 4. oktober. Sitat: «Området kan gjøres om til fortau så snart idrettsforeningen og Loe Betong AS har gjort en avtale seg i mellom».

Vi kan følgelig ikke se at NEKs administrasjon i særlig grad har forårsaket forsinkelser, men det klarer kommunen helt sikkert selv å redegjøre for. Å skylde på kommunen, å skylde på idrettsforeningen fremstår etter vår oppfatning som patetisk. Noen ville kanskje sagt frekt.

Og siden tiltakshaver dertil benytter seg av rådgiver blir det enda merkeligere at denne ikke ivaretar disse etter vår oppfatning særdeles elementære problemstillinger.

Et lite tilbakeblikk for de som ikke kjenner saken.
«Slaget om Trollhullet» er en betent sak som har versert på Steinberg i minst 30 år! Trollhullet var et ca. 14 mål stort friareal som dannet en naturlig, grønn buffersone mellom tung sementproduksjon og boligbebyggelse. Denne gikk tapt i og med vedtaket (ikke enstemmig) i kommunestyret 15.05 2013.

Som nevnt, vedtaket var ikke enstemmig og det var kontroversielt. Derfor inneholder reguleringsplanen planbestemmelser som forlanger at det bygges avbøtende tiltak også referert til som «rekkefølgetiltak». Dette er tiltak som skal redusere miljøplager og skal være ferdig bygget og godkjent før nye anlegg tas i bruk.

Utover bygging av fortau er det ytterligere to, for naboene, viktige rekkefølgetiltak. Disse er nær sagt som forventet heller ikke i orden. Resterende 100-150 meter av støyvollen ved bedriftens østgrense er ikke påbegynt, og det som er bygget er ikke tilsådd, beplantet og gjerdet i tråd med planbestemmelsene. I dag likner området mer en urskog enn det parkliknende preg vi trodde det skulle få.



Arne-Kristian Røren er lite imponert over «den parklignende utførelsen» støyvollene skulle ha.


Nye lagerhaller skal være tette bygg
Den nybygde lagerhallen har en åpen fasade, også det i strid med forutsetningene. Noe vi gjerne kan ha forståelse for, men da må planlagt ny lagerhall ved siden av bygges. Den kunne vært påbegynt for lengst om bedriften hadde respektert pålagte frist for søknad om igangsetting av tiltaket, en frist som var 3 måneder regnet fra møte i Utvalg for Sentraladministrasjonene og Tekniske tjenester 28.10.2014 (!).

Den korrespondanse vi er i besittelse av viser at dette ga bedriften regelrett blaffen i! Avslutningsvis har det som etter vårt syn er Loes fullstendige mangel på oppfølging av planen og dens forutsetninger ført til politisk vedtak (oktober 2015) med krav om at det må utarbeides en ny/revidert plan.

Noe som er nok et slag i trynet på naboskapet. Greit at vi tapte kampen om «buffersonen», det kunne vi levet med dersom rekkefølgetiltaka hadde blitt respektert og gjennomført.

Nå venter nye runder og det skulle vi gjerne vært foruten.

Jorun Løken og Arne-Kristian Røren