Buskerud fylkeskommune skal ha en tydelig satsing på forskning og utvikling på kunst- og kulturfeltet. Det er slått fast i Kunst og kulturstrategi for Buskerud 2015-2016. Et viktig arbeid på dette området er å spre og dele kompetanse i fylket om det vi faktisk vet. Både nasjonal og regional kulturforskning vil bli presentert og diskutert.
Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om?
Ett av de store temaene er hvordan man kan øke deltakelsen i kulturlivet. Noe av det vi vet fra nasjonale undersøkelser, er at kvinner mellom 40-50 år, personer med høy utdanning og høy inntekt, i størst grad er de som benytter seg av kunst og kulturtilbud.

Når vi vet dette vil neste spørsmål være: Hvordan man når de gruppene som ikke benytter seg i særlig grad av offentlig støtta kunst og kulturtilbud? Disse gruppene er; de med hjemmeboende barn, de med ikke-vestlig bakgrunn, unge voksne under 30 og de uten høyskole- eller universitetsutdannelse. Det er flere aktører som arbeider aktivt for å skape utvikling og innhente kunnskap om dette.

Den kulturelle skolesekken – virker det?
Et av de største nasjonale satsningsområdene for barn og unge i Norge er Den kulturelle skolesekken. Ordningen som gir alle fylkets til sammen 43.000 skoleelever i grunnskole og videregående skole flere profesjonelle kulturopplevelser årlig, er fylkeskommunens ansvar.

I samarbeid med kommunene, produsenter som Brageteatret, Buskerud kunstsenter og Rikskonsertene sørger fylkeskommunen for at ordningen har høy kvalitet og et omfang som gjør den til den største kultursatsningen i fylket. Her når vi alle!

Den kulturelle skolesekken har gjennomgått flere nasjonale evalueringer siden oppstarten og Buskerud fylkeskommune har brukt disse evalueringene aktivt i arbeidet med utviklingen av ordningen. Høsten 2015 igangsatte fylkeskommunen selv en evaluering av ordningen i Buskerud som vil bli presentert på kulturkonferansen.

Nye publikumsgrupper
I 2006 startet nabofylket Vestfold med Arbeidslivets kulturseilas (AKS). Ordningen går ut på at bedrifter i fylket abonnerer på fire kulturopplevelser for sine ansatte pr år. AKS har blitt evaluert flere ganger siden oppstarten og det viser seg at å oppleve kultur på jobben både har betydning for trivsel og arbeidsnærvær, men også endrer kulturbruken på fritida. Arbeidslivets kulturseilas har vist seg å være en inngang til kulturlivet for en voksen målgruppe.

Interkultur i Drammen kommune er et fyrtårn for flerkulturell formidling i fylket, og har initiert et stort forskningsprosjekt i samarbeid med Telemarksforsking og britiske Creativity, Culture, Education. Her ser de på hvordan en flerkulturell kommune som Drammen kan legge til rette for kulturtilbud for et bredt mangfold av ungdom.

Dette er viktige problemstillinger for både byer og bygder som opplever store forandringer i befolkningen. Undersøkelsen er støttet av Buskerud fylkeskommune og Oslofjordfondet. Vi ser frem til å få resultatene presentert.

Hva skjer når digitale plattformer styrer kulturbruken vår?
Youtube, Spotify og Netflix er viktige leverandører til vår kulturbruk. Hvordan styrer de automatiserte anbefalingene vår kulturinteresse og hvordan skal lokale kulturprodusenter forholde seg til at veldig mye av vår kulturbruk foregår på internett?

Kulturlivet er i forandring og det er viktig for feltet å se på konsekvensene av dette. Det viser seg at programmering av for eksempel en festival har stor betydning for hva publikum oppsøker på musikkplattformer, både før og etter en konsert. Dette er et aktuelt tema som legges fram på kulturkonferansen på Union.

Hvordan bruker vi den kunnskapen som finnes?
I kulturlivet som på alle andre samfunnsfelt er det avgjørende å vite hva som virker og hvordan gjøre mer av det. På nasjonalt nivå har både Forskningsrådet og Norsk kulturråd programmer for å øke kunnskapsproduksjonen på feltet.

Fylkeskommunen tar sin del av ansvaret innenfor det regionale kunst – og kulturfeltet, med særlig vekt på anvendt forskning og utviklingsarbeid. Kulturkonferansen 2016 arrangeres av Buskerud fylkeskommune og er et viktig møtested for å dele og formidle slik at ny kunnskap kan tas i bruk lokalt og regionalt.





Jon Endre Røed Olsen