 |
|
 |
|
|
|
Har samfunnssikkerheten blitt bedre etter 22. juli? Av Roy Hansen, 04.02.18 Forskningsprosjektet NEXUS har studert endringer og læringsprosesser som har funnet sted i etterkant av terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Øvre Eiker ble hardt rammet med to drepte. Her er noen av funnene til forskerne:
Ti forskere fra SINTEF, NTNU, NTNU Samfunnsforskning og Safetec har tatt for seg ulike sider ved samfunnssikkerheten. De har fått råd fra flere andre eksperter på samfunnssikkerhet, og fra folk som var involvert i hendelsene 22. juli på ulike vis. I alt 50 personer er intervjuet.
Forskerne oppsummerer hovedfunnene slik: • Risikoerkjennelsen i samfunnet generelt, og blant aktører som arbeider med samfunnssikkerhet og beredskap, har økt. Terrorangrepene 22. juli 2011 ser ut til å ha hatt en lignende effekt på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet som Alexander Kielland-ulykken hadde på HMS-arbeidet i norsk petroleumsvirksomhet. Dette i form av en økt bevissthet om at hendelser med lav sannsynlighet og store konsekvenser må komme på dagsorden og bli prioritert. • Det øves mer, og scenarioene er mer krevende enn tidligere – ikke bare i form av større og flere hendelser, men også gjennom involvering av flere aktører og økt fokus på samvirke. • En omfattende rekke med tiltak er iverksatt i justissektoren. De aller fleste av disse er imidlertid av strukturell art, mens Gjørv-kommisjonens hovedkonklusjon i stor grad pekte på kulturelle utfordringer. • I tiden etter 22. juli 2011 ble mye ressurser brukt på samfunnssikkerhet på relativt kort tid. Disse ressursene har imidlertid blitt skjevt fordelt mellom de ulike forvaltningsnivåene. Det kommunale og regionale nivået har ikke blitt styrket i samme grad som departements- og direktoratsnivået. Dette til tross for at forventningene til kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet er økende, blant annet gjennom forskrift om kommunal beredskap. • Vi finner få tegn til at samordningsproblemet er løst. Et nytt samvirkeprinsipp er innført, men vi kan ikke se at dette i seg selv er tilstrekkelig til at ressursene skal finne hverandre. Samordning knyttet til forebyggende arbeid mellom ulike etater og forvaltningsnivå har det største forbedringspotensialet.  Hele rapproten kan du lese HER Marie Nilsen er en av deltakerne i prosjektet og har stått ansvarlig for rapporten som er leget. « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
