Dagens skolesystem forteller mange elever på yrkesfag at dere kommer hit, men ikke lenger. Uten flere lærlingplasser svikter vi vår viktigste ressurs og arbeidskraft for fremtiden.

Hovedregelen for yrkesfag er som kjent to år skole og to år i bedrift. Det er en forutsetning at de får lærlingplass for å fullføre. Men i dag har vi et skolesystem hvor 9.000 yrkesfagelever må finne noe annet å fylle hverdagen med etter to år på skolebenken. Mangel på lærlingplass gjør at 9.000 elever blir ekstra utsatt for å droppe ut av skolen og forsvinne helt fra arbeidslivet.

Politikerne ser også at vi trenger flere lærlingplasser. Derfor skal det offentlige nå begynne å stramme inn sin innkjøpspraksis og stille krav om at bedrifter har lærlinger for å delta i anbud. Her mener vi at politikerne og offentlige innkjøpere må trå varsomt.

Intensjonen i forslaget fra regjeringen er bra, men regelverket må utformes slik at de ikke ekskluderer gründere eller småbedrifter som ikke har mulighet til å ta inn lærlinger. For det er ingen som tjener på at bedrifter i en vekstfase ekskluderes fra et marked på over 400 milliarder kroner.

Mange private bedrifter ønsker å ta inn flere lærlinger. Utfordringen er at lærlinger koster en del penger og ressurser dersom de skal få den faglige og sosiale oppfølgingen de fortjener.

Bedriftsforbundet har derfor foreslått i sitt budsjettbrev til regjeringen for 2017 at de skal øke lærlingtilskuddet betraktelig. Det er den sikreste måten å skape flere lærlingplasser på slik at flere elever kan fullføre utdanningen sin på normert tid.

Så burde vi lage en strategi for hvordan flere offentlige virksomheter skal ta inn lærlinger. 71 prosent av alle godkjente lærlingkontrakter i 2015 ble nemlig tegnet av bedrifter i privat sektor. 29 prosent av kontraktene ble tegnet av offentlig virksomheter. Her har det offentlige en jobb å gjøre.

Regionleder Bjørn Gjerstad
Bedriftsforbundet Region ØST