Thailandsprosjektet er et samarbeid mellom Sjømannskirken og ANSA-byene (Association of Norwegian Students Abroad) i Australia, New Zealand og Singapore. I fellesskap samler de inn penger gjennom forskjellige arrangementer og sponsorer til veldedighetsforeningen «BaanChivitMai» (BCM).

Reisefølge besto av 11 studenter fra de forskjellige ANSA-byene i Australia og Singapore - de fleste med verv i bystyrene. Selv sitter Helene Johansen som event-manager i ANSA-Gold Coast.

Reiselederen deres er Studentprest Sjur fra Sjømannskirken utenfor Sydney. Målet til BCM er først og fremst å forhindre at barn blir solgt til prostitusjon i Bangkok eller andre asiatiske storbyer. På grunn av sterk fattigdom er det ikke uvanlig at foreldre ikke ser noen annen utvei enn å selge ett eller flere barn for å forsørge resten av familien.

I tillegg er HIV veldig utbredt og de siste årene har sykdommen økt voldsomt rundt Chiang Rai. BCM satser også på forebyggende arbeid i forhold til denne sykdommen, samt å hjelpe barn som allerede er smittet. BCM har tre barnehjem og et dagsenter i Bangkoks slumområde. På barnehjemmet i HuaDoi utenfor Chiang Rai bor de 22 Thailandsprosjekt-barna, men de går på internatskole et stykke unna i jungelen.

HIV og positiv
- Jeg trodde, som de fleste andre i gruppen, at barna vi skulle hilse på i HuaDoi kanskje ikke hadde det så bra. Jeg var forberedt på at jeg skulle få møte barn som kanskje manglet nok mat og som jeg kom til å synes synd på. Alle kan ta feil og det gjorde jeg, forteller Helene.

På barnehjemmet i HuaDoi ble de møtt av sprudlende og glade barn. - En liten gutt kom bort til meg og tok handen min da jeg kom ut av bilen. Han het Diit, er fem år og er HIV positiv, sier hun i et «reisebrev» til Eikernytt.no.

For halvannet år siden kom Diit til BaanChivitMai i HuaDoi. Han ble funnet i jungelen og var utsultet. Han hadde store byller flere steder på kroppen og hadde mistet mesteparten av håret på hodet. Da foreldrene døde av sykdommen ble han jaget ut av stammen for å overleve på egenhånd. Stammefolkene i Thailand er veldig overtroiske og trodde gutten var besatt av onde ånder og at det var hans skyld at foreldrene døde. Beklageligvis er ikke Diits historie unik, men heldigvis ble han funnet før det var for sent.

- Da jeg møtte Diit ville jeg aldri gjettet at han hadde HIV og hvert fall ikke at han var døden nær for så kort tid siden. På barnehjemmet får han medisiner to ganger om dagen og han går på skole. Men, det beste av alt var kanskje å se hvor tillitsfull og lykkelig han var. Jeg lurte på om han egentlig selv forstod hva slags bragd han hadde gått gjennom så tidlig i livet, sier Krokstadelva-jenta.

Fest for livet
På Gold Coast samler studentene seg til forskjellige fester og tar inngangspenger som de donerer til Thailandsprosjektet. - Vi er fattige studenter, men jeg har ikke pratet med noen som sier de har merket donasjonene på lommeboken. Men, jeg kan love deg at barna i BaanChivitMai merker det veldig godt, forteller Helene.

En vanlig kveld for en student på byen i Gold Coast koster cirka rundt 40 australske dollar. Det er akkurat samme beløp det koster BCM å gi et barn tak over hodet, mat, klær og skolegang for et helt år. Det setter ting litt i perspektiv.

BaanChivitMai
Menneskene som jobber i denne organisasjonen gir så mye av seg selv for at andre skal få en ny sjanse. - Det var inspirerende å se med egne øyne at pengene vi samler inn kommer frem og faktisk gjør en så stor forskjell i livet til andre mennesker. Ikke minst var det herlig å få satt et ansikt på disse menneskene og bli kjent med dem, sier hun.

«BaanChivitMai» betyr hjem for et nytt liv og Helene kunne ikke tenkt på et mer passende navn. - Men, det er ikke bare barna i Thailandsprosjektet som får en ny start, jeg kom heller aldri til å bli den samme, sier hun.



Nedre Eiker jenta Helene Johansen trives godt sammen med de HIV-positive barna i «BaanChivitMai».



Hygiene er viktig, selv når du bor i jungelen. Her bader ungene og bruker elva som badekar.