Det viser Apotekforeningens ferske kartleggingsstudie av legemiddelmangel i apotek.

Mangel på legemidler har vært kjent lenge, men de siste årene har legemiddelmangel økt og fått større oppmerksomhet. Apotekforeningen har derfor kartlagt omfanget og tidsforbruket ved håndtering av legemiddelmangel i apotek. Kartleggingen gjelder ekspedering av resepter, og omfatter ikke leveranser til sykehusene.

– Pasienter som opplever at legemidlene de bruker ikke er å få tak i, kan føle utrygghet og engstelse. Selv om legemiddelmangel i Norge i all hovedsak skyldes internasjonale forhold, må vi som bransje gjøre det vi kan for å sikre pasientene, sier Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen.

Han mener apotekenes viktigste samfunnsoppdrag er å skaffe pasientene de legemidlene de trenger. Det er fortvilende de gangene det ikke er mulig å løse denne oppgaven på en fullgod måte. Mer kunnskap om legemiddelmangel gir oss et bedre grunnlag for å finne tiltak som reduserer de negative konsekvensene av legemiddelmangel for norske pasienter, sier han.

En halv million uløste tilfeller
Apotekforeningens kartleggingsstudie viser at pasienten ikke umiddelbart fikk det legemidlet som stod på resepten i 3,6 prosent av alle reseptekspedisjoner i kartleggingsperioden i mars i år. Det tilsvarer nesten to millioner ganger i året.

– I de fleste tilfellene klarer apotekene å skaffe den pakningen som står på resepten eller et fullgodt alternativt. Alternativene kan være andre pakningsstørrelser, doseringer eller godkjente utenlandske pakninger av samme legemiddel. Da gjenstår 1,3 av de 3,6 prosentene. I noen tilfeller kunne pasienten henvises til et annet apotek som hadde akkurat den pakningen pasienten trengte. Men i opp mot en halv million tilfeller hvert år, er det ikke mulig for apoteket å finne en løsning, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

Han har vært prosjektansvarlig for kartleggingsstudien.

– Selv om legemiddelmangel har blitt et merkbart problem i Norge, er det positivt å se at situasjonen løser seg på en forsvarlig måte for de aller fleste. I 99 prosent av alle reseptekspederinger får pasienten med seg nøyaktig det vedkommende skal ha. Pasienter flest trenger ikke uroe seg, men det er alltid fornuftig å etterfylle sine faste legemidler i god tid før pakningen de har er tom. Da er det som regel mulig å finne gode løsninger selv om legemiddelet skulle mangle, påpeker Tysnes.

Skaper mye merarbeid
– Arbeidet med å skaffe fullgode alternativer til legemidler som mangler utgjør et betydelig og uforutsigbart merarbeid for apotekene. Det omfatter både logistikkarbeidet som gjøres for å ligge i forkant av varslede mangelsituasjoner. I tillegg bruker apotekpersonalet mye tid på å kommunisere med pasienten om mangelsituasjonen, sier Tysnes.

I gjennomsnitt bruker de apotekansatte 3,5 minutter ekstra pr. pasient, som tilsvarer en årlig merkostnad for apotekene på over 60 millioner kroner.

De legemidlene det oftest ble rapportert om mangel på i kartleggingen er:
• Kodein og paracetamol (bl.a. Paralgin Forte)
• Oksazepam (Sobril)
• Metenamin (Hiprex)
• Bumetanid (Burinex)
• Acetylsalisylsyre (Albyl-E)

Disse fem virkestoffene utgjorde over halvparten av de innrapporterte mangeltilfellene når hovedgrossist ikke hadde legemidlet på lager. Litt mer enn 10 prosent av varenumrene sto for nesten 80 prosent av antall rapporterte mangler. Det er altså slik at noen få legemidler sto for mesteparten av manglene.