Eikernytt.no ba paret å fortelle om forholdet og tiden fram til den store dagen på Fossesholm 19. mai. Tor Arne er godt kjent i Hokksund gjennom sitt arbeid i Ungdomskontakten og i Østsiden Jeger og Fiskerforening. Ann-Kristin er en dreven fisker og absolutt ikke redd for å ta beina fatt og legge ut på fisketurer med sin vordende mann.

Her er deres fortelling:

Mai 2008 traff vi hverandre på Pigen i Drammen. Tor Arne fant ut at han er svak for jenter i Cowboyhatt, da jeg hadde vært på cowboyfest i forkant av byturen. Er glad jeg våget å ta kontakt med den den ensomme gutten på krakken i baren, en gutt med en utstråling som gjorde meg nysgjerrig på hvem han var.

Jeg dro hjem, med telefonnummeret hans i lomma og vi begynte SMS-teksting dagen etter. Vi fant fort ut at vi hadde mye samme interesser og tenk at jeg skulle finne en mann med flere fiskestenger en meg selv. Det ble mye fiske-, jakt- og naturprat, da vi begge har mye av samme lidenskap.

Men for mitt vedkommen, hadde dette vært borte i flere år, men savnet har vært der. Jeg har vært mye i skog og mark, samt fisket fra jeg var liten jente. Det ligger i slekta med en oldefar som var laksefisker, en morfar som gikk i hans fotspor, en mamma og flere andre familie- og slektsmedlemmer som alltid har hatt fiskedilla. Så ja, dette har ligget i blodet mitt også.

Tor Arne har vel bodd i Drammenselva og andre fiskevann siden han var guttunge. En ihuga friluftsmann. Han kunne vel ikke hatt ei dame som ikke hadde samme interessen, da hadde det blitt lite kvalitetstid sammen. Så en perfekt match!

Vi fant tonen og kjente begge at dette forholdet var virkelig noe å satse på. Etter en stund overtok vi barndomshjemmet til Tor Arne oppe på Røren her i Hokksund. Vi har to hunder som betyr mye for oss.

Jakt har Tor Arne drevet med siden 14-års alderen. For min del har dette vært et stort ønske å lære. Så da han en dag spurte om jeg ville ta jegerprøven, var jeg ikke sen med å melde meg på kurs. Til min bursdag fikk jeg av min kjære en hagle, så dette var noe han ønsket vi skulle gjøre sammen. Fantastisk å finne en slik gutt.

Jeg selv er utdannet butikkslakter og har jobbet med dette i hele 18 år. Det har vel gjort at jeg har ønsket å kunne lære meg jakt og slakte biten som er prosessen før det jeg er utlært som. Høres for mange litt rart ut kanskje, men for meg er det en naturlig tanke.

Vi har sammen brukt vår ferie til å reise til Rolvsøy i Finnmark. Ei øy som er en av Norges perler spør du meg - helt ut i havgapet, hvor beboerne får fraktet alt av forsyninger med ferje. Der har vi vært på harejakt både høst og vinter.

I 2010 reiste vi til villmarken i Alaska sammen med to venner av oss. 11-12 måneder med planlegging for så å tilbringe 21 dager i Alaskas villmark. En eventyrlig opplevelse og en drøm som for meg gikk i oppfyllelse. Det var Tor Arnes fjerde tur til villmarken i Alaska og Cananda. Godt å reise med en med så mye erfaring, da vi valgte å ikke ha med oss guide. Vi padlet 30 mil på 21 dager gjennom fire elver. Vi opplevde bjørn, digre elger, bevere, jerv, reindyr og fascinerende ørner.

Jeg har byttet ut den aktive håndballkarrieren min - 28 år på banen som målvakt derav fem år i 1. divisjon - med laksefiske i Drammenselva og Hellefossen. Ikke så mange av gutta som har med seg sine damer ut i elva. De vil helst ha sporten sin i fred – he he - noe jeg synes er utrolig kipt. Jeg er vel en av et fåtall fra mitt kjønn og jeg er utrolig glad for at min kjære synes det er topp at jeg deler denne gleden med ham.

Innimellom er det ham som overtaler meg til å kjøpe fiskekort, da han har veldig tru på at det kan bli et bra døgn, selv om han selv ikke skal fiske. Så Tor Arne er noe for seg selv. Har aldri sett en så stor glede over at andre får fisk en det han utstråler. Nesten så han er mer glad for at jeg får fisk en seg selv - ja i alle fall utad – he he.

Tor Arne er en rååååå laksefisker som i fjor havnet på hele 75 fisker, hvor jeg er superstolt av mine 27 - som faktisk er sykt rå statistikk. Så finnes det vel ikke ord for hva Tor Arne presterer. Men vi fisker jo en del og er begge seige når vi først er i elva. Får ikke fisk uten at snøre er i vannet.

Vår kjærlighet er bygd opp på tillitt og gjensidig respekt for hverandre. Vi er to mennesker som legger oss lite opp i bagateller, vi ser gleden av ting fremfor irritasjon over andre ting. Dette gjør at vi har minimalt av uenigheter. Vi er heldig som kan dele våre fritidsysler sammen. Men vi har også hver våre ting som også er bra for et forhold.




Så var det bryllupet
Etter god planlegging, gikk jeg ned på kne og fridde til Tor Arne. Hvorfor gjøre som alle andre. Jenter kan jo også være den som frir. Hvorfor? Jeg følte en trygghet med Tor Arne, som jeg ikke før har følt. Følte virkelig at jeg hadde funnet mannen i mitt liv, så for meg var det naturlig.

Frieriet skjedde på en overraskelsestur jeg hadde ordnet i forbindelse med han bursdag i desember 2010, hvor vi var på Pers i Gol . Tor Arne viste lite om hvor han skulle før han faktisk var på Pers. Overraskelser krydrer hverdagen.

En gutt som utstrålte et smil som fint kunne gått rund hele hodet, hvis ørene ikke hadde vært i veien. Svaret var Ja da jeg satt meg på kne denne lørdagen.

Planleggingen begynte straks vi kom hjem. Tor Arne hadde noen betingelser. Vi skulle ikke gifte oss i kirken og ikke i laksesesongen. Og dette var for meg helt supert. Jeg ville ikke ha vinterbryllup, så da endte vi opp med maibryllup - altså 19. mai 2012.

Tor Arne har meldt seg ut av statskirken da han ikke har noe forhold til kirken. Vi hadde noen alternativer som å reise utenlands. Men vi ønsket å ha med familie og med en pappa som ikke flyr var valget enkelt. Så bryllupet skulle være hjemme i Norge. Så falt valget på Humanistisk, da vi synes deres verdier passet oss utmerket.

Humanistisk vigsel er muligheten til å gifte seg innenfor rammene av en høytidelig seremoni, preget av kjærlighet, glede og verdighet.

Da vi ønsket en slik vielse ønsket vi også at dette skulle skje på et litt fint sted. Siden vi bor i Hokksund ønsket vi å holde oss til Øvre Eiker. Valget var derfor enkelt - Fossesholm Herregård var et sted hvor vi kunne ha både vielsen og festen.

En fantastisk herregård med sjel
Må jo også skryte av en utrolig flott service fra Ellen som er daglig leder der. Tor Arne og jeg bestemte vi at vi skulle være økonomiske og ikke bruke for mye penger på denne dagen, men vi skulle skape en flott og minnerik dag. Vi ønsket mer å bruke pengene våre til å reise og opplevelser en å betale hundre tusen på et bryllup. Så her har vi vært fornuftige og vært utrolig heldige, med god hjelp fra både venner og familie.

Du kan få et flott bryllup til en rimelig pris, hvis du gjør mye selv, eller tenker fornuftige løsninger i alt du velger.

Vi har valgt en svoger og ei venninne til å ta bilder hele denne dagen. Jeg har vært så heldig å få lånt den flotteste brudekjolen. Her er faktisk antrekket til brudgommen det som ble dyrest – he he. Sånn er det når din kommende brud sender han til brudesalongen for å kjøpe dress.

Vi har selvfisket laks fra Drammenselva til forrett og vilt til hovedrett, som gjør at det blir litt personlig og en god pris.

Planleggingen startet ganske raskt etter frieriet. I alle fall med disse store tingene som vigsler, lokalet, fotograf, musikk, mat osv. Så har jeg selv laget alle invitasjoner, bordkort, menykart og vielsesprogram. Aldri gjort dette før, men utrolig gøy å ha laget det selv og satt mitt eget preg på dette. Her har jeg hatt frie tøyler fra min kjære. Fargevalg til bryllupet måtte bli min yndlingsfarge lilla (lavendel) og den tråden går igjen hele veien.

Blomster er bestilt hos Kamille i Mjøndalen etter tips fra venner og jeg gleder meg til å se buketten min ferdig.

Kaker skal familie og venner bake, og jeg selv skal lage vår egen bryllupskake. For øvrig har jeg gjort dette før så gruer meg ikke. Ser faktisk frem til å lage den selv. Da får jeg den som jeg vil ha den. Tor Arne bryr seg lite om denne biten av forberedelsene. Han er vel mest opptatt av å ha nok alkohol til festen – he he - noe vi trur vi nå har.

Vi har valgt to forlovere hver, hvorfor ha én som alle andre, når du har flere venninner og kompiser som betyr like mye?

Noe som vi gleder oss veldig til er våre seks tante og onkel barn som skal være brudepiker og svenner. Var aldri i tankene å velge ut noen av dem. Disse tre jentene Emma, Ingrid og Leah har vi kjøpt brudepikekjoler til og guttene Iver, Adrian og Henrik har fått nye like skjorter og slips. Kan tru det blir artig og spennende. Alderen er jo fra ni måneder til 11 år.

Musikk var også et valg vi gjorde tidlig, vi kontaktet han som spilte i min søsters bryllup. Han skal være med oss under vielsen, middagen og på kvelden, så dette vil bli bra. Utrolig flink.

Ei fantastisk flott venninne i Cathrine, skal synge for oss ved flere anledninger, noe vi virkelig gleder oss til å høre.

Som toastmaster valgte vi i vår fantastisk gode venn Pål, som lenge har observert hva vi har sagt, gjort og gjør så dette blir nok en utrolig bra dag.

Nå er det som sagt 12 dager igjen og jeg føler vi har kontroll, og det vi ikke har kontroll på får gå som det går – he he. Neste uke blir en hektisk uke, men er vel litt av kosen det. Mye mennesker å forholde seg til, mye skal hentes og bringes og brura skal både til frisøren på prøvetime og få manikyr før den store dagen. Brudgommen skal også få klipt seg litt og hentet sin dress, som nå er klar i brudesalongen. Jeg har valgt å ikke se ham, får det må jo være like spennende for meg som det er for ham.

Vi håper på oppholdsvær, da vi ønsker at vielsen skal være ute på tunet. Dette får vi ikke tatt noe standpunkt til før fredagen eller eventuelt bryllupsmorgenen. Men vi håper. Ellers har vi gardert oss med låverommet inne, ved dårlig vær. Paraplyen er kjøpt, det pleier jo å hjelpe på at regnet uteblir.

En ting som bruden er nervøs for er å komme for sent til vielsen. Ellers er nervene under kontroll hos oss begge,

Gjestene er en god blanding av venner og familie. Vi har valgt å dele opp så familie, forlovere og noen venner av de som kommer langveis fra kommer til middag, for så entrer flere venner til kaffen. Til sammen blir vi 86 gjester og vi har et budsjett på ca. 60.000 kroner. Så vi har vært flinke og heldige.


Med vennlig hilsen
Brura Ann-Kristin Vie og Tor Arne Andreassen,
Krokveien i Hokksund.