![]() |
|
|
Bolig – et klassespørsmål 28.08.13 Under hele min oppvekst har jeg drømt om å eie en egen bolig. I dag kan jeg reise hjem, sette nøkkelen i døra og tre inn i mitt eget hus.
Det har ikke alltid vært slik, men jeg har aldri opplevd «å bo på gata». Fra jeg var liten har jeg sammen med familien bodd i boliger vi har eid eller leid og i kommunal bolig. Jeg flyttet ut etter hvert, og bodde først sammen med ei venninne før jeg fikk meg kjæreste. Vi flyttet sammen i en leid bolig. Etter et år kjøpte vi hus sammen som vi fortsatt bor i - vårt hjem.
Boligprisene har skutt i været. Det er blitt høyere krav til egenandel, og leieprisene er så høye at du betaler mer for å leie enn du ville gjort ved å betjene et lån på eid bolig. Det siste er et veldig stort problem, og det er fortvilende for de som ikke får lån i banken, men må leie rådyre boliger. Da kommer man inn i en ond sirkel, hvor man betaler så mye for å leie bolig at man kanskje ikke har mulighet til å spare opp en egenkapital. Er du heldig har du ressurssterke foreldre, som kan hjelpe deg. Derfor er det ikke urimelig å kreve at det blir en sterkere prisregulering av landets nesten 300.000 sekundærboliger, som ofte blir brukt til utleieboliger. For det er noen som tjener seg rike på å eie mange boliger, mens andre aldri får mulighet til å eie sitt eget hjem. I Buskerud trenger vi å bygge minst 2.245 nye boliger i året fram til 2030. Årsaken er først og fremst befolkningsvekst. Det private markedet tar ikke hensyn til at vi trenger mange flere boliger, men tenker på hvor mye penger de kan dra inn. Derfor bygger de i et tempo som passer dem, for at prisene ikke skal gå ned. Dersom vi ikke øker boligbyggingen vil det skape store forskjeller mellom folk. Nøkkelen er at kommunene tar et større ansvar og bygger flere boliger. Da må vi gi kommunene verktøy til å kunne gjennomføre det. Kommunene burde kunne få mulighet til å opprette kommunale tomte- og utbyggingsselskap som sørger for planlegging, oppkjøp og utbygging. Hver eneste høst kan vi lese om fortvilte studenter som sliter med å skaffe seg et hjem og står på lange ventelister for å få studentbolig. Siden det er blitt bygd alt for få studentboliger, så må de ut på det «åpne markedet» som allerede er veldig presset. Dette går ut over de boligløse. Vi må sette opp tempo, og bygge minst 2.000 studentboliger i året. Vi hører veldig lite om de fattige barnefamiliene som er bostedsløse. Familien har kanskje søkt kommunen om en kommunal bolig og fått avslag. Avslaget blir ikke gitt fordi de ikke oppfyller kravene om å få kommunal bolig, men fordi det ikke fins noen ledige boliger. Disse barna i fattige familier fortjener den samme tryggheten som barn i familier med penger. De fortjener et hjem. Det er god fattigdomsbekjempelse å skaffe folk bolig som de har råd til å betale. Kommunene må være sitt ansvar bevisst og bygge langt flere kommunale boliger. Å skaffe nok boliger til alle er et politisk ansvar. Markedet klarer ikke å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk flest har råd til. Vi kan ikke la markedet styre et så avgjørende område for enkeltmennesker og familiers velferd. Alle fortjener å kunne sette nøkkelen i døra og tre inn i et hjem! Lena Reitan SVs førstekandidat i Buskerud « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|