- Vi har langt flere søkere enn plasser på studiet, og det sier noe om behovet for en slik utdannelse. Det viser også at utdanningen ikke kan være finansiert av frivillige organisasjoners prosjektmidler, men at staten må bidra i en større og mer langsiktig satsing på høyere utdanning for ungdomsarbeidere, sier generalsekretær i Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus, Andre Ruud.

Det er Ungdom og Fritid som står bak videreutdanningen bestående av et emne i Fritidspedagogisk ungdomsledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge, med oppstart høsten 2019. I tillegg ruller Ungdom og Fritid ut kurs i metodisk ungdomsmedvirkning for ungdomsarbeidere i alle fylker. Det hele finansieres av Helsedirektoratet gjennom Program for folkehelse i kommunene.

Ungdomsarbeid er folkehelsearbeid
I den nye folkehelsemeldingen løftes fritidsklubber og ungdomshus frem som spydspissen i det generelle forebyggende ungdomsarbeidet i flere kommuner.

- Fritidsklubbene og ungdomshusene er en veldig viktig arena for mestring, medvirkning og forebygging av utenforskap. Ungdomsarbeid er folkehelsearbeid, men for å møte utfordringene og mulighetene på feltet trengs det riktig kompetanse. Dette blir et nasjonalt kompetanseløft i sektoren, sier Ruud.

Europarådet anbefaler en utdanning
Europarådet kom med sin første anbefaling på ungdomsarbeid i mai 2017. Der poengterer de viktigheten av utdanning for ungdomsarbeidere.

- Andre land vi liker å sammenligne oss med har hatt tilbud om utdanning i mange år. Nå er vi et skritt nærmere, sier Ruud, som mener at Norge fortsatt har en vei å gå i anerkjennelsen av det viktige arbeidet som gjøres i fritidsklubber og ungdomshus.

Norge bryter med Barnekonvensjonen
Europarådets anbefaling sier også at alle medlemsland, inkludert Norge, burde etablere en lovmessig og politisk forankring til ungdomsarbeidet og bærekraftig finansiering og struktur. De anbefaler en forbedret koordinering mellom lokale og nasjonale myndigheter.

Også i merknadene til FNs barnekomité til Norge anbefales det at Norge øker sin innsats for å fjerne regionale forskjeller i tjenestetilbudet, og at eventuelle planer eller tiltak for å øke lokale myndigheters selvstyre ledsages av klare retningslinjer for å sikre at tjenestene er av like høy kvalitet overalt i staten.

- I Norge har vi ikke en egen politisk og lovmessig støtte til ungdomsarbeidet, og dette er alvorlig. Staten vil ikke rokke ved kommunenes selvstyre og mener ungdomsarbeidet skal finansieres gjennom kommunens frie midler. Resultatet av dette, er at Norge i dag bryter med Barnekonvensjonens artikkel 31, da det er helt tilfeldig hvilke ungdommer som har tilgang til et kvalitetssikret fritidstilbud i sin kommune, sier Ruud.