Per Ivar Søbstad i ivrig diskusjon med en annen lokalhistoriker - Kjell Klokkerud.

---

Dette høyereliggende området har spor helt tilbake til folkevandringstida med bygdeborgene, og helt fra 1500-tallet eller kanskje enda tidligere ble det drevet gruvedrift. Bergverksdriften er imidlertid dårlig dokumentert, med unntak av Skarragruvene i Holtefjells utkant, men man mener å ha funnet spor som tilsier at det også var virksomhet høyere oppe. Grunnen til at denne driften opphørte, kan imidlertid ha vært den sorte død - altså Svartedauen.

Søbstads plan denne kvelden var å fortelle om gruvedrift, stedsnavn, bosetting og skolegang, men alt dette ble det faktisk ikke tid til, da et 60-talls publikum var så interessert i opprinnelsen og tolkningen av stedsnavn at det nesten gikk på overtid. Så historien om boplasser og skolegang må vente til en senere anledning.

Brorparten av de frammøtte var nok fra Øvre Eiker, og det var svært gledelig at så mange hadde funnet veien til Solbergelva. Dette var første gangen Søbstad holdt foredrag om Holtefjell, og den store interessen tyder nok på at dette er et populært tema.

For å samle informasjon om Holtefjell, har Søbstad gjennom flere år vandret i området og registrert og fotografert kulturminner. Han har lyttet i timesvis til lydbåndopptak av bygdefolk fra 1980-tallet og søkt i gamle skrifter. Foredraget startet med gruvehistorien, og han var blant annet innom sagnet om de rike Bingsherrene som skodde sine hester med sølvsko. Det pussige er imidlertid at det samme sagnet finner man igjen både i Skogerskogene og i Flesberg, bare med andre navn.

Etter pausa, hvor publikum kunne nyte Søbstads fotografier og kona Berit Skolands kulltegninger og akvareller fra Holtefjell, var det duket for stedsnavnhistorie. Mange av tilhørerne kunne da bidra med tolkninger og forslag til opprinnelser til flere navn, og det ble en trivelig og lang dialog mellom foredragsholder og et ivrig publikum.

Mange av navna på kart over Holtefjell er stavet anderledes enn den opprinnelige versjonen, og feiltolkning/feillesing av gamle håndskrevne dokumenter må nok ta en del av skylda. Flere navn går igjen også andre steder i landet, og noen har sin opprinnelse helt fra norrøn tid. En del navn har også en klar tysk opprinnelse som stammer fra gruvedriftstida.
Søbstad kunne sikkert fortsatt foredraget og meningsutvekslingen lenge utover kvelden, publikumsinteressen og engasjementet tydet på det, men resten av Holtefjells spennende historie får man heller ta en annen gang.



Per Ivar Søbstad og kona Berit Skoland foran noen av deres fotografier og bilder fra Holtefjell.