Norge er i ei særstilling når det kommer til barnas rettigheter. Vi var første landet i verden som etablerte barneombud, vi var tidlige med å lage barnevernslov, og vi har inkorporert FNs barnekonvensjon som norsk lov.

Barn skal ha et sterkt vern i Norge. De skal vernes mot omsorgssvikt, vold, vanskjøtsel og forsømmelser, det er et menneskerettslig ansvar. Alle barn treng omsorg, stabilitet og trygghet. Norge kan ikke operere med doble standarder for barns behov. Men når det kjem til de lengeventende asylbarna, gjør Norge det. Da er ikke lenger prinsippet om barnets beste overordnet.

Pr 1. oktober 2013 var det 752 lengeventende asylbarn i Norge (i tillegg kommer de einslige mindreårige). Tallet på lengeventende har økt og økt siden Stortinget i 2007 gjorde sitt så langt siste engangsvedtak som ga opphold til de fleste lengeventende den gangen.

I fjor var kampen for Nathan kronet med seier, og Bergens svar på Maria Amelie, Ridaya, fikk komme hjem til Bergen til jobb. Samtidig ble Neda og familien i Rogaland sendt ut, og utlendingsmyndigheten driver en brutal og trolig rettsstridig prosess mot Yalda og familien i Tromsø.

SV har erfart, både i og utenfor regjering, at kampen for en human asylpolitikk er en kamp mot overmakta. Asylpolitikkens jerntriangel, H, FrP og AP, har et overveldende flertall i Stortinget.

Asylpolitikken som er vedtatt etter valget, er enda strengere enn den SV kjempa i mot i det rød-grønne flertallet. Tallet på flyktninger fra Syria er halvert, Norge skal prioritere ressurssterke kvoteflyktninger og ikke de som har størst behov, kravet til underhold i familieetableringssaker er heva, og kravet om botid for permanent oppholdstillatelse er økt fra tre til fem år.

KrF og Venstre har fått avtale med den blå-blå regjeringa om at utlendingsmyndighetene i større grad skal legge vekt på det barnefaglige forsvarlige, pluss ei engangsløsning for noen lengeventende barn (kanskje inntil 170).

SV gleder seg over hvert eneste lengeventende barn som kommer til å få bli som følge av denne avtalen. Men det er ikke nok. Barn skal ikke sitte i menneskerettslandet Norge med livet på vent i årevis, for noen sin del i mer enn ti år. Det er urett, uverdig og umenneskelig.

Rune Kjeldsen
leder i Buskerud SV