I saksframlegg står det:
Rådhuset har både bibliotek, svømmehall, festsal og kantine. Det er derfor naturlig at de nye offentlige møteplassene planlegges rundt skolen og rådhuset, slik at de styrker byens tilbud til leik, rekreasjon, kultur og opplevelser.

Et eget kulturbygg ser ut til å være et urealistisk prosjekt for kommunen. Rådmannen mener likevel at kultur- og bylivet kan utvikle seg godt også innenfor de byggene vi har i sentrum, og at det finnes arealer og muligheter både i og rundt rådhuset, som kan komme kulturlivet, innbyggere og ansatte til gode.

I oppsummering av innspill til byplanprosessen står det:
Det gamle biblioteket på rådhuset har gått ut på dato og er bare greit nok. Det er ønske om et større bibliotek med flere avdelinger.

I Eikerbladet torsdag 15.03 i artikkelen «Forslag til framtidas by på tegnebrettet – Hokksunds framtid i støpeskjeen» står det om bibliotek:

Biblioteket har behov for større plass, og i planene foreslås det som en mulighet, å innlemme biblioteket i festsalen i rådhuset. For så å se på mulighetene til å samordne biblioteket med uteservering i parken.

Bemerkninger:
Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) ble revidert i 2014. Noe av kjernen i endringa i loven var at folkebibliotekene fikk en lovpålagt rolle å være en aktiv samfunnsaktør. Det står at folkebibliotekene skal være en «uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt».

Lovendringa ble etterfulgt av Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018, som tar for seg statens ansvar og oppgaver for utvikling av folkebibliotekene. I Strategien løftes det fram en rekke tiltak som skal styrke folkebibliotekene. Blant annet har Nasjonalbibliotekets strategi de siste ført til at bibliotekene er blitt stimulert til å løftes fram som et sted for arrangementer og en uavhengig møteplass.

Kommentarer til selve reguleringsplanen.
Øvre Eiker bibliotek har, på grunn av nasjonale føringer i lovverk og en utvikling i definisjonen på hva bibliotek er, vokst ut av de fysiske rammene som er gitt. Internt i rådhuset har biblioteket fått tildelt noe mer plass, men det blir i hovedsak mer plastring enn satsning på biblioteket.

Derfor må en av de ledige tomtene ved siden av rådhuset reguleres til bibliotekbygg. Ved en prioritering på bibliotek vil Øvre Eikers innbyggere få den kulturarenaen vi burde ha. Et bibliotek kan for eksempel også reguleres til å ha kultur og kinosal, kafedrift og møte- og studierom, slik at biblioteket bidrar som et positivt sted for innbyggerne.

I utviklinga av forståelsen om folkebibliotek har nå biblioteket plassert seg som det tredje rommet i samfunnet. Et sted der vi ikke er hjemme eller er på jobb. Dette tredje kan bidra som en samfunnsutvikler og nettopp derfor har mange kommuner valgt å satse på bibliotek, for eksempel Arendal, Holmestrand, Drammen og ikke minst Oslo kommune. Oppgraderinger av det tredje rom må skje på bibliotekets og lovverkets premisser og ikke med plaster.

Vedlagt følger en smørbrødliste fra Norsk bibliotekforening om hvorfor kommunen burde satse på bibliotek:

Hvorfor satse på bibliotek?
Demokrati: Et fungerende demokrati er avhengig av en opplyst befolkning med evne til å tenke kritisk.

Informasjon: I dag er svært mye informasjon tilgjengelig via internett, men ikke alle har samme evne til å navigere i informasjonssamfunnet. Bibliotek tilbyr gratis kurs for å heve digital kompetanse som er åpne for alle.

Evne til å tenke selv: Bruk av et bredt spekter av informasjon fremmer evne til selv å kritisk vurdere informasjonen. Biblioteket tilbyr upartisk informasjon fra et bredt spekter av meninger.

Solidaritet: Med de som har mindre tilgang til informasjon enn meg selv.

Utjevning: Biblioteket er en uvurderlig tilbud for ressurssvake.

Livslang læring: Er viktig for samfunnet og det enkelte individ. Bibliotekene tilbyr en rekke forskjellige gratis kurs.

Fellesgoder: Som bøker, filmer og vitenskapelige publikasjoner bør være tilgjengelige for alle.

Møteplass: Folkebiblioteket er en lavterskel møteplass/samlingssted. Det er et av de siste «torgene» i lokalsamfunnet hvor folk kan møtes på tvers av forskjeller, både etniske, utdanningsmessige og andre.

Tilgang: Biblioteket gir tilgang til datamaskiner med internett.

Gratisprinsippet: At befolkningen gis tilgang til noen gratis tjenester, gjør at alle har en mulighet til å delta i storsamfunnet.

Litterært mangfold: Norge har for lite markedsgrunnlag til at et mangfoldig kulturliv kan overleve uten subsidier. Alle typer litteratur har verdi, bibliotekene har en bedre mulighet til å ta vare på og formidle den smale litteraturen.

Kulturarv: Bibliotekene forvalter informasjon også for kommende generasjoner.

Integrering: Biblioteket har en aktiv del i integrering, både gjennom språkkafeer, gratis utlån av språkkurs, og andre bøker, men også ved å svare på både enkle og kompliserte spørsmål om Norge.

Samarbeidspartner: Biblioteket samarbeider med andre organisasjoner og tjenestetilbydere i kommunen og kan hjelpe andre å finne samarbeidspartnere. Biblioteket kan stille med lokale, PC-er og samarbeid med eksterne parter som frivilligsentraler.

Service: Du får hjelp på biblioteket. Nasjonalt mål er at stadig flere offentlige tjenester skal digitaliseres, men mange trenger enda et fysisk sted å spørre om hjelp. «Google can bring you back 100,000 answers. A librarian can bring you back the right one». – Neil Gaiman

Jørgen Hovde
Bibliotekentusiast