Den neste totale måneformørkelsen, som blir synlig fra Norge etter årets begivenhet, inntreffer først i september 2025, men denne blir ikke synlig i sin helhet hos oss. Den neste vi kan følge fra start til slutt skjer først på nyttårsaften i 2028. En ny supermåneformørkelse inntreffer imidlertid først i 2051.

Månen passerer inn i jordskyggen og blir formørket. I motsetning til formørkelsene i 2018 som fant sted mens Månen sto lavt på himmelen og derfor bare var synlige fra deler av landet, vil mandagens formørkelse bli synlig i sin helhet over hele Norge, inkludert Svalbard.

Mot slutten av formørkelsen vil Månen komme lavere på vesthimmelen, og da er det viktig å observere fenomenet fra steder med fri sikt.

Formørkelsen starter kl. 03.36 norsk tid i det Månen begynner å bevege seg inn i halvskyggen fra Jorden. Dette vil til å begynne med ikke være særlig merkbart, men etter rundt en halvtime vil vi kunne se at fullmånen har fått et litt dempet lys. Kl. 04.34 begynner Månen å komme inn i helskyggen fra Jorden, og den første delvise fasen er i gang.

Denne fasen varer helt til Månen kl. 05.41 er fullstendig inne i helskyggen og den totale fasen har startet. Totaliteten er mørkest rundt midt-punktet kl. 06.12 og avsluttes kl. 06.44 da den avsluttende delvise fasen begynner.

Denne fasen vil vare frem til 07.51, og deretter følger en gradvis lysere halvmåneformørkelse. Formørkelsen vil være helt over kl. 08.48. I tillegg til totaliteten vil også de delvise fasene bli svært spektakulære.

Hva er en superfullmåne?
Under formørkelsen vil Månens avstand være kun 356.200 kilometer, og den karakteriseres derfor som en superfullmåne. En vanlig fullmåne lyser hele 33.000 ganger sterkere enn himmelens klareste stjerne Sirius og mer enn 2.000 ganger sterkere enn Venus når denne planeten skinner sterkest.

I tillegg lyser fullmånen 1.000 ganger sterkere enn alle stjernene til sammen. Når Månen blir en såkalt supermåne, det vil si at den befinner seg aller nærmest Jorden i sin bane, blir Månens vinkeldiameter opptil ca. 8 prosent større enn gjennomsnittet.

Den neste totale måneformørkelsen, som blir delvis synlig fra Norge, inntreffer først i september 2025, og den neste vi kan følge fra start til slutt skjer først på nyttårsaften i 2028.

Totale formørkelser av supermåner er sjeldne, og det har vært kun åtte slike hendelser siden år 1900. Disse inntraff i årene 1910, 1928, 1946, 1964, 1982, 2015, 2017 og 2018. Neste supermåneformørkelse på Jorden inntreffer i 2033, men blir ikke synlig fra Norge. Neste sammenlignbare supermåneformørkelse synlig fra Norge inntreffer først i 2051.

Du kan se at Jorden er rund!
Fordi jordskyggen er buet, vil vi under de delvise fasene ha en unik mulighet for å se at Jorden er rund. Allerede filosofene i det gamle Hellas visste at Jorden var rund. Både Platon og Pythagoras hadde fremmet denne tanken, men det var Aristoteles som først klarte å forklare.

I sin avhandling On the Heavens skrev han at observasjon av stjerner både beviser at Jorden er rund og at den ikke er så stor siden bare en mindre endring av posisjon fra sør til nord forårsaker en tydelig endring av horisonten.

«Blodmåne»
Under en total måneformørkelse befinner hele Månen seg i den kjegleformede helskyggen – umbraen – som oppstår på den siden av Jorden som vender mot Månen og hvor det ikke finnes sollys. Det er under denne typen måneformørkelse at fenomenet blodmåne - at Månen blir rød - oppstår.

Men siden verken Jorden eller Månen sender ut lys, hvordan kan da Månen bli rød når den befinner seg i umbraen? Årsaken er at Jordens atmosfære bryter lyset og at det kun er langbølget rødt og oransje lys som kan passere atmosfæren og trenge inn i umbraen, mens kortbølget blått lys spres av luften og derfor ikke når Månen.

Rødt lys som treffer Månen blir reflektert, og Månen får derfor et rødskjær. Dersom Jorden var uten atmosfære ville Månen ha blitt helt sort og usynlig under formørkelsen.

Under en total måneformørkelse blir Månens utseende vanligvis kraftig endret med skiftende farger i oransje, rødt og burgunder gjennom de ulike fasene. Sollyset passerer gjennom jordatmosfæren der hvor Solen enten er i ferd med å gå opp eller går ned – et belte som strekker seg rundt hele Jorden. Vi kan derfor si at Månens farge og lysstyrke under totaliteten gjenspeiler aller Jordens soloppganger og solnedganger.