I tillegg var det en økning på 40 prosent i saker med såkalt ungdomsoppfølging, melder konfliktrådet i Sør-Øst i en pressemelding.

Ungdomsstraff ble innført i 2014 fordi det var politisk enighet om at ungdom under 18 år primært ikke skal sitte i fengsel. Reaksjonen er tredelt, med et gjenopprettende møte dersom offeret/ofrene samtykker i dette, utforming av en ungdomsplan, samt månedlige møter med ungdommen og et oppfølgingsteam for å følge opp om innholdet i planen fungerer.

Konfliktrådet Sør-Øst mottok hele 18 saker som omhandlet ungdomsstraff i løpet av 2019, en økning på 260 prosent. Dette var det høyeste antallet av alle konfliktrådene i landet, og en fjerdedel av alle som ble idømt ungdomsstraff i domstolen. Årsaken til økningen kan være at Konfliktrådet Sør-Øst har fått til et godt samarbeid med politiet, Friomsorgen og domstolen.

Sakene omhandlet hovedsakelig vold, narkotika og seksuallovbrudd.

Omfattende oppfølgingsbehov
Ungdommen som får denne straffereaksjonen har ofte omfattende oppfølgingsbehov. Det er nødvendig med godt samarbeid med både det offentlige og private nettverket.

Av sakene som kom inn i 2019 og pågående saker fra tidligere år, var det kun én som hadde nye lovbrudd. I tillegg var det én ungdom som trakk samtykke og må nå forvente en annen reaksjon.

I tillegg til saker med ungdomsstraff som har en varighet mellom ett og tre år, var det en økning i antall saker med ungdomsoppfølging fra 30 i 2018 til 42 i 2019, en økning på 40 prosent.

Dette er en reaksjon mot litt mindre alvorlige lovbrudd hvor ungdommen får oppfølging på liknende måte som ved ungdomsstraff.

Partene møtes ansikt til ansikt
Konfliktrådet bygger på gjenopprettende prosesser som legger til rette for at partene og andre som er berørt av et lovbrudd eller en konflikt, møtes ansikt til ansikt. For ungdommen kan dette være både de(n) de har utsatt for lovbrudd, og andre de har en brutt relasjon med, uttaler konfliktrådet.

For ofrene i saker med ungdomsstraff blir det gjort et grundig forarbeid for å sikre at de er godt informert om hva et eventuelt samtykke innebærer.

Fakta: Om konfliktrådet:

Konfliktrådet Sør-Øst mottok 751 ordinære saker i løpet av 2019, en nedgang på ca. 13 prosent fra året før. Den største saksmengden omhandler vold/trusler med nesten 40 prosent av sakene og ulike sivile konflikter med ca. 20 prosent.

Konfliktrådene Sør-Øst har ca. 70 meklere fordelt på de ulike kommunene.

Konfliktrådene i Norge mottok 7.383 saker i løpet av 2019. Vold- og trusselsaker utgjør en tredjedel av samlet saksmengde.

Antall ungdomsstraffer har økt til 71 i 2019 fra 54 året før. Siden iverksettelsen i 2014 er 269 idømt ungdomsstraff, mens 1.984 har fått ungdomsoppfølging. I denne aldersgruppen er det spesielt viktig at lovbrudd får umiddelbare konsekvenser.

Konfliktrådet har i 2019 redusert tidsbruken betraktelig fra mottak av sakene til straffegjennomføringen er i gang. Gjennomsnittet er nå 68 dager, en nedgang fra 76 dager året før.

I tillegg til vold og trusler utgjør økonomiske konflikter 10,7 prosent av samlet sakstall (747 saker), nabokonflikter 9 prosent (627), naskeri 8,2 prosent (572) og krenkelser 7,1 prosent (496).

I løpet av 2019 er Konfliktrådet organisert etter samme geografisk inndeling som politidistriktene i Norge. Fra 22 til 12 konfliktråd, samtidig som samtlige 22 kontorer er opprettholdt med samme geografisk plassering og tilgjengelighet for publikum.

Konfliktrådene i Norge har 550 meklere over hele landet.